Original tittel:Bolla-Norsk tittel:Kongenes land-Forfatter: Pajtim Statovci-Oversetter:Turid Farbregd-Format:Innbundet-Sideantall:233-Utgitt:2019-Min utgave: 2021-Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra forlaget Gyldendal
STERKT OM HOMOFIL KJÆRLIGHET
Det hender at det dukker opp bøker uoppfordret i postkassen hjemme hos meg, noen ganger blir de lagt til side for å leses senere mens andre skriker etter å bli lest med det samme. Kongenes land tilhørte sistnevnte kategori og boken ble slukt i løpet av to korte ettermiddager nå i helgen, og jeg kan bare si at dette var veldig bra.
Romanen er nominert til årets utgave av Nordisk Råds Litteraturpris og er et av bidragene fra Finland.
Handlingen er lagt til Kosovo og vi befinner oss på midten av 90-tallet, og da blir det vel naturlig å tilføye at romanen har krigen i Kosovo som bakteppe. Det er 22 år gamle Arsim som er romanens hovedperson og forteller kun avbrutt av sekvenser i kursiv hvor vi får Milos notater fra sykehuset. Mens den tredje stemmen, Ajshe, får vi kun gjennom Arsims øyne.
Vi befinner oss i Pristina når vi møter Arsim for første gang, han er albaner, gift med Ajshe på andre året og venter sitt aller første barn. Han giftet seg 20 år gammel nærmest kun for å gjøre den døende faren sin fornøyd. For tiden holder han på å gjøre ferdig graden sin ved universitetet, han liker å skrive og drømmer om å bli forfatter.
En dag treffer han Milos, en serbisk mann et par år eldre enn ham selv, som studerer medisin og skal bli kirurg. Fra denne dagen endret alt seg for de to unge mennene innleder et intenst kjærlighetsforhold og for aller første gang forstår Arsim hvor sterk kjærligheten egentlig kan være. Men forholdet deres må holdes skjult, ikke bare fordi Arsim er gift eller at homofili ikke er særlig populært i dette området på den tiden men fordi de er på hver sin side av krigen som nå er i emning.
Krigen gjør at de to mennene må skilles fra hverandre. Arsim tar familien sin med seg til nord og blir etter hvert far til tre barn som han egentlig ikke bryr seg døyten om. Han er en skikkelig drittsekk som slår og denger løs på både kone og barn. Som den gode kone Ajshe er finner hun seg i det for hun er oppdratt til at hun skal være mannen underdanig. Arsim klarer å blande seg inn i en overgrepssak og blir sendt i fengsel og senere utvist til Pristina, noe som virker å glede ham for da kan han få tid til å skrive og jobbe med forfatterdrømmen og kanskje lete etter sin høyst elskede Milos? At han blir skilt fra resten av familien er ikke noe han tar særlig tungt, snarere tvertimot.
Milos på sin side drar ut til krigen og tar frustrasjonen og hatet sitt ut på motparten. Gjennom disse sekvensene i kursiv får vi ta del i hvordan han har det uten Arsim og hvordan krigen farer med ham. Det kan virke som fantasi og virkelighet går hånd i hånd og det er ikke enkelt å vite hva som er hva, verken for oss som lesere eller for Milos.
Begge mennene blir dårligere versjoner av seg selv når de ikke får være sammen men ingen av dem bryr seg.
Nå skal jeg på ingen måte fortelle hvordan det ender men jeg kan si såpass at slutten overrasket meg veldig og sånn i ettertid tenker jeg at det var til det beste.
Jeg liker godt når forfattere blander inn mytologi eller folketro i romanene sine og her har Statovci mikset inn litt folketro for originaltittelen på denne romanen er Bolla, som er navnet på et vesen fra albansk folketro og helt fremst i boken med står det forklaringer på hva dette kan være for noe. Det være seg et gjenferd,usynlig skapning,udyr,djevel,ukjent dyreart,slangeaktig vesen eller noe utenforstående. Og som den gode forfatteren Statovci viser seg å være har han blandet alle disse forklaringene inn i romanen på en eller annen måte, og særlig i de sekvensene hvor Arsim prøver å bli den forfatteren han drømmer om men det å skape historier er ikke alltid like lett og da er det godt å ty til litt folketro. I hans verden er Bolla en demonisk slange som slippes fri èn gang om året for å ødelegge alt som kommer dens vei.
Statovci har skrevet en sterk og til tider medrivende roman om blant annet begjær, men også om ødeleggelse og konsekvenser. Da tenker jeg både på forholdet mellom Arsim og Milos men også hva krigen gjør med land og folk.
Han har et godt språk og innimellom er det direkte vakkert å lese selv om selve handlingen er vond. Jeg syntes at han har skrevet en troverdig roman og jeg likte oppbyggingen og den overraskende slutten selv om deler av den kan synes å bære preg av noe hastverk. Men jeg kjøper det. Normalt ville jeg ikke hatt noe til overs for en så usympatisk fyr som det Arsim viser seg å være,men av en eller annen grunn så heier jeg på ham selv om jeg ikke er enig i alt han foretar seg. Eller rettere sagt noe av det han foretar seg.
Slutten bærer med seg en spire av håp og det trengte denne romanen for det er ganske så dystert til tider det som foregår her.
Romanen tar opp flere tema som er aktuelle selv i dag i noen deler av verden og jeg syntes forfatteren behandlet dem på en god måte.
Jeg kan ikke huske og ha lest noe med handling fra krigen i Jugoslavia og det var det på høy tid jeg fikk gjort.
Har en mistanke om at jeg har enda en roman av ham liggende og den har også handling fra dette området så kanskje jeg må lete den frem om ikke så lenge. Det skal bli spennende å se hvordan det går med denne når årets pris skal deles ut og selv om jeg ikke har lest mer enn èn av de andre nominerte blir jeg ikke overrasket om denne stikker av med prisen.
ROMANEN ANBEFALES PÅ DET STERKESTE!
Pajtim Statovci er født i 1990 i Kosovo, når han var to år flyktet familiens hans fra krigen i Jugoslavia og flyttet til Finland. Han har en master i komparativ litteratur og holder på med en doktorgrad. Han debuterte som forfatter i 2015 med romanen Katten min,Jugoslavia. I 2018 gav han ut romanen Tiranas hjerte og i 2019 romanen Bolla som har den norske tittelen Kongenes land. Han har fått og vunnet en rekke priser for bøkene sine så det er kanskje ikke så rart at han for tiden blir regnet som Finlands største litterære stjerneskudd.
HILSEN BEATHE
Beathes bibliotek 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.