Tittel:Av mitt blod-Forfatter:Ruth Lillegraven-Format:Forhåndseksemplar-Sideantall:343-Utgitt:2021-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Kagge forlag
En ikke helt perfekt slukebok!
Det er alltid kjekt med en ny bok ført i pennen av Lillegraven og når denne dukket uanmeldt opp i postkassen min for et par dager siden ble alle andre bøker lagt til side for en stakket stund.
Av mitt blod er en oppfølger til Alt er mitt som kom ut i 2018 og er bok nummer to i en planlagt trilogi og etter å ha lest denne ser jeg frem til siste og avsluttende del. Denne boken slukte jeg nærmest i et eneste jafs godt hjulpet av korte kapitler og ulike perspektiv.
Den starter forholdsvis rolig med at Clara Lofthus kort tid etter mannen Haavards tragiske død blir utnevnt til Norges nye justisminister, og til tross for at trusselnivået mot henne er høyt nekter hun å ha ekstra vakthold rundt seg. Allerede første gang ute på slottsplassen etter utnevelsen går en tilskuer til angrep på henne men heldigvis kommer Stian henne til unnsetning,han er privatsjåføren hennes og skal bli en av få hun føler hun kan støtte seg til.
Som alenemor til tvillingene Andreas og Nikolai og i tillegg en meget krevende jobb er hun avhengig av hjelp fra de rundt seg og både barnas farmor og Alex, en kamerat av Haavard stiller villig opp. Au-Pair kommer ikke på tale.
Det varer imidlertid ikke lenge før hun føler seg forfulgt og ting som skjedde i den forrige boken truer med å komme opp til overflaten og ut i offentligheten, noe som kan skade henne i forhold til hennes posisjon som landets justisminister. Det er tydeligvis ikke alle der ute som vil henne vel…
Det aller største sjokket blir likevel når hun en kveld kommer hjem fra arbeid og tvillingene er sporløst forsvunnet. Hun finner en lapp med klar melding om at guttene vil bli drept om hun forteller noen om det som har skjedd. Samtidig er det ingen krav om løsepenger eller noen beskjeder om hva hun skal gjøre for å få guttene tilbake..
Dette blir oppstarten til et skikkelig kappløp med tiden for vil hun klare å finne guttene sine igjen før det er for seint? Og hvem er det som truer henne med ting som har skjedd i fortiden?
Atter en gang har Lillegraven skrevet en veldig god bok. Hun har et nydelig språk og er flink til å snekre sammen en god fortelling. Det er ikke helt perfekt men det er veldig bra. Det er både spennende og interessant lesing, og til tider litt sår og medrivende da den tar opp vonde og ubearbeidede hendelser fra fortiden, noe som berører både familiemedlemmer og andre.
For ikke å snakke om det marerittet det må være når ens barn forsvinner på denne måten.
Lillegraven er god til å skape karakterene og man føler en slags relasjon til de fleste av dem. Jeg liker Clara veldig godt selv om hun har sine (mange) svin på skogen og ikke fremstår perfekt på noen som helst måte men igjen hvem er vel det? Samtidig er jeg nesten villig til å overse de gale tingene hun gjør underveis,villig til å tilgi henne. Hun er en tøffing som står på nærmest non-stop og det liker jeg.
Syntes også det er fint med de ørsmå hentydninger til kjærlighet i luften,i det minste fra noens side og det blir spennende å se om dette får utvikle seg i neste bok.
Etter en noe slow start tok det seg veldig opp og deretter var det næmest full fart hele tiden til det nærmet seg slutten. Ved flere anledninger underveis trodde jeg at jeg hadde full kontroll på eventuelle gjerningspersoner og jeg ble mildt sagt overrasket når løsningen ble presentert. Det er jo i utgangspunktet en god ting men skal jeg være helt ærlig så er det noe som skurrer litt her og jeg er høyst usikker på om jeg «kjøper» det helt. Når det er sagt så kan jeg på en måte forstå valget og det gjør deler av handlingen ekstra sår men jeg er litt usikker på om det fremstår særlig «troverdig» selv om deler av det naturligvis kunne skjedd i virkeligheten. Min ambivalens til løsningen samt et par andre ting som skurrer litt uten at jeg vil komme nærmere inn på det her gjør at denne ikke når helt til topps hos meg men for all del en god bok som jeg likte godt og har ingen problemer med å anbefale den videre.
Det er mange som kommer til orde i denne boken men det er godt merket og var ikke forstyrrende på noen måte. Lillegraven brukte samme oppskrift i den forrige boken og det fungerte fint den gangen også. Det blir vekslet mellom bokmål og nynorsk i de ulike kapitlene og det fungerer også veldig fint.
Siden det henvises til ting som skjedde i den forrige boken vil jeg anbefale å lese den først om du ikke allerede har gjort det.
Handlingen er i likhet med den forrige boken lagt til det urbane Oslo i tillegg til det naturskjønne og vakre vestlandet. Til tross for mine innvendinger syntes jeg dette er en veldig god bok og har ingen problemer med å anbefale den videre. Lillegraven leverer et godt håndtverk uansett hvilken sjanger hun skriver i og det er utrolig fascinerende. Jeg ser frem til neste bok ført i Lillegravens penn og gleder meg til å møte Clara igjen senere. Nordisk Film har kjøpt rettighetene til den forrige boken og jeg håper inderlig at denne serien en gang kommer på lerret. Jeg skal være en av de første til å stille meg i kø.
Anbefales!
Anita har også skrevet om boken og hennes fine omtale finner du her.
Ruth Lillegraven er født i 1978 og er en norsk forfatter. Hun debuterte med diktsamlingen Store stygge dikt i 2005. Hun har deretter skrevet en rekke bøker både for barn og voksen som for eksempel romanen Mellom oss(2011), diktsamlingen Urd (2013) som hun mottok både Brageprisen og Bokbloggerprisen for. Diktsamlingen Manilahallen kom ut i 2014, og i 2016 gav hun ut diktsamlingen Sigd. I 2018 gav hun ut ikke mindre enn tre bøker, Alt er mitt som er første bok i Clara-trilogien, barneboken Skogen den grøne og dramastykket Cally.
HILSEN BEATHE
Beathes bibliotek 
Har du fått lest den allerede – god omtale, jeg venter på den. Likte veldig godt den første, og har ventet på denne – må jo lese den da, eller lytte.
LikerLiker
Takk for det 🙂 Ja,klart du må lese denne. Ser frem til å høre hva du syntes 🙂
LikerLiker
Flott omtale Beathe! jeg er halvveis i boken, jeg gjorde som deg (og Anita virker det som), la til side boken jeg holdt på med, og satte i gang med en gang jeg fikk den, for den første boken i trilogien var virkelig bra. Skal finlese omtalen din etter hva du syntes ikke var helt perfekt, turte ikke nå, av redsel for å påvirke min leseopplevelse.
Ha en super søndag Beathe!
LikerLiker
Takk for det 🙂 Jeg har knapt skrapt i overflaten denne gangen så det skal gå fint å lese men ser den med å vente til man er ferdig å lese selv. Boken er veldig bra, bare ikke helt perfekt.
Her blir det baking av speltrundstykker og begynne på den nyeste til Lucinda Riley på lyd.
En fin søndag til deg også, Tine og gratulerer med overstått bursdag 🙂
LikerLiker
Tusen takk Beathe, bursdag er kjekt 🙂 Har lest ferdig nå og holder på og skrive, lenker til deg. Jeg er strålende fornøyd, boken fikk meg til å dytte ut alle «forstyrrelser» til den var ferdiglest. Det er ikke så mye handlingsreferatet som fikk meg til å skumme gjennom din omtale, men jeg vil ikke bli preget av din «dom». Nå kan jeg si såpass at løsningen overrasket meg, men jeg tror nok at noe sånt kan skje, med tanke på det de hadde vært gjennom. (passe vagt det der…)
LikerLiker
Altså boken er god selv om jeg ikke helt kjøpte den løsningen som ble valgt denne gangen. For meg virker det litt usannsynlig selv om jeg forstår at deler av det kunne skjedd i virkeligheten. Det kritiske blikket kom i etterkant når jeg skulle skrive om den og ikke noe som nødvendigvis «forstyrret» underveis.
LikerLiker
Har lest boka ferdig og er enig med deg. Noe gjør at den ikke når helt til topps, som jeg skrev inne på GR- men å gå i detalj på det, vil spoile for mye. (må tenke hva jeg skal skrive- har ikke blogget enda). Jeg synes du har røpet akkurat passe, ikke for mye.
Men jeg synes det er velskrevet og spennende- om litt lavmælt spennende- i starten, mer litt creepy, fordi vi har forrige bok i minnet. Vi har nå i alle fall med oss Clara i neste bok, og hva som skjer da er ikke godt å si. Enig ang småromantiske feelings.. og så er det vel et sjalusidrama på gang her også;)
Leste forresten i dag at «Alt er mitt er» oversatt til fransk. Norske damer som skriver psykologiske thrillere altså:) Ære være dem!
LikerLiker
Ja,det var sånn sett ingen enkel bok å skrive om, i hvert fall med tanke på å påpeke noe spesifikt. Derfor var det ikke enkelt å dykke særlig inn i handlingen uten å spoile. Ja,det er vel lagt litt opp til et sjalusidrama mellom Clara,Stian og Axel.
Ja,det kan nesten virke som norske damer kan dette med psykologisk krim. Kjekt at de blir oversatt 🙂
Gleder meg til å lese omtalen din 🙂
LikerLikt av 1 person
Må bare kommentere og hive meg inn i diskusjon om løsningen du og Tine har her.
På meg kom også løsningen overraskende, uventet, men jeg tenkte, åh ja, hvorfor ikke..
Jeg reagerte sterkere på det som skjedde med L, det synes jeg var både tragisk og unødvendig. Det ble en del av dette #toomuch. Var det ikke nok offer i boka, liksom..
LikerLikt av 1 person
På meg virket det litt for uvirkelig at hx2 skulle stå bak uten at jeg vet a som i age. I tillegg dette med L som ble altfor voldsomt og unødvendig som du sier. Litt over the top. Deler av dette med A som i mom skurrer også.
LikerLiker
A som i age lurte jeg også på, men trodde jeg hadde oversett noe i starten, skjønt et sted ble det sagt åtte potter rømme, men det kunne være fortid. Det var noe med språket der også som jeg stusset på en stund men det kan selvsagt være et virkemiddel okkesom, og trenger ikke ligne autentinsk. Aèr og apekatter kan jo finne på mye rart uten at konsekvensenes rekkevidde vites, så hvem vet. Ja, litt over the top ja, som i overkill. Håper du skjønner mine hint, hehe;)
LikerLikt av 1 person
Hehe…🤣 Herlig! Og jeg tror jeg forstår. Det var jo veldig forskjell på de men sånn er det jo, at en modnes før den andre. Nå får vi bare vente på flere synspunkter fra andre hold det blir spennende det óg.
LikerLiker