Det vondes blomar av Charles Baudelaire

Original tittel:Les fleurs du mal-Norsk tittel:Det vondes blomar-Forfatter:Charles Baudelaire-Oversetter:Haakon Dahlen -Format:Heftet-Sideantall:287-Norsk utgave:2001-Min utgave:2014-Kilde:Kjøpt

Mi kone er død,eg er fri!
Nå er eg godt på ein kant.
Når før eg kom heim som ein fant
så skreik ho i vilt raseri.

I Anitas diktlesesirkel for mars skulle vi lese en klassiker og valget mitt falt på den franske Charles Baudelaire og hans hovedverk Det vondes blomar fra 1857. Den var opprinnelig utgitt i fem deler men en ny utgave fra 1861 ble stående som den mest sentrale og bestod av tre bind med titlene Pariserbilete,Reisa og andre dikt,Spleen og Ideal. Min samleutgave inneholder dessuten de seks diktene som i sin tid ble forbudt da de ble regnet som utuktig og særlig de som beskrev kjærligheten mellom to av samme kjønn.
Tilsammen består denne utgaven av 162 dikt. En liten fun fact litt på siden av selve diktsamlingen,Gunnhild Øyehaug kom i fjor ut med en novellesamlingen Vonde blomar og i tittelnovellen dukker (selvfølgelig) Baudelaire opp.

I år er det 200 år siden Baudelaire ble født og i den forbindelse skulle det vært et klassikerforedrag om ham på litteraturfestivalen her i Bergen men på grunn av koronasituasjonen ble det avlyst og blir kanskje satt opp igjen en gang til høsten. Krysser fingrene for at det blir noe av for det kunne jeg virkelig tenkt å få med meg.

Når jeg var i gang med diktene kom jeg på at jeg hadde En sommer med Baudelaire av Antoine Compagnon liggende på pdf og leste den i samme slengen. Alltid kjekt når det baller på seg med andre bøker når man leser og akkurat det skulle vise seg å være et lurt trekk for på den måten fikk jeg vite bakgrunnen for flere av diktene og ikke minst mye informasjon om forfatterens historie som jeg tok med meg i den videre lesingen. Ikke sånn å forstå at diktene trengte noe ekstra kjøtt på beina men gav meg som leser et ekstra perspektiv, og når noen av diktene i samlingen ble forklart i Compagnon-boken ble det nesten som en liten introduksjon til en slags diktanalyse og det var både kjekt og lærerikt. Det å få mer kunnskap om forfatterens liv og virke fikk meg til å lese diktene på en litt annen måte enn jeg ville gjort ellers. Siden jeg leste disse bøkene parallellt ble det naturlig for meg å flette bøkenes omtale sammen i dette innlegget.

Nei, aldri har eg gløymt vårt vesle hus på landet
som kvitmalt låg i ro med byen som sin granne.
Pomona skapt i gips og Venus grå av år
stod gøymt i glissen lund med sine nette, nakne lår.
Om kvelden fløymde sola glansfullt imot graset
og sende lys i brotne farger gjennom glaset.
Ho storøygd skein frå skyfri himmelkveld med tål
og fylgde vakent våre lange middagsmål
for så å breie ut det matte kjerteskinet
på enkel, falma bordduk og i sirsgardinet.

Ved første øyekast la jeg ikke spesielt merke til dette diktet men når jeg leste det for andre gang syntes jeg det var noe vemodig ved det. Som et minne man lengtet tilbake til. Når jeg da leser Compagnon sin bok så åpner han med nettopp dette diktet. Det viser seg at dette er et meget personlig dikt som handler om moren Caroline Aupick og er tilbakeblikk på noen lykkelige stunder i Baudelaires barndom, nærmere bestemt somrene 1827 og 1828 hvor de tilbrakte mye tid sammen. Disse lykkestundene var det ikke mange av i hans barndom og skulle bli et savn han hadde hele livet.
Faren hans døde i 1827 når Charles bare var seks år gammel og det skulle ikke gå mer enn to år før moren giftet seg på nytt med bataljonsjef Aupick. Han var en meget streng mann og Charles hadde ikke noe godt forhold til ham. Han ble som 20-åring sendt til sjøs av stefaren for å lære seg disiplin og stefaren gjorde det han kunne for å ødelegge for Charles kunsteriske evner.

Som havet fangar musikken ofte mitt sinn!
Mot mi bleike stjerne
gjennom eit lag av tåke og eterens vind
set eg kurs for det fjerne.

Med brystet framåt og lungene fylte opp
lik segl i flo og fjøre
bestig eg ryggen på bårenes bratte topp
hylla i nattesløret.

Eg kjenner det skakar av lyst i opprørt sinn
lik båt som brotnar,
orkanen med hetjing og føyeleg vind

Langs nifse botnar
voggar meg.-Av og til roleg og glatt
slik mi sorgtunge natt!

Charles Baudelaire ble betegnet som en bohem og en dandy som likte å kle seg pent, noe han også alltid gjorde. Men han slet med dårlig råd gjennom store deler av livet etter å ha sløst bort mye av farsarven i ung alder. At han fikk bøter for sine utuktige dikt hjalp heller ikke på økonomien.
Han led også under sin egen latskap og produserte like mye gjennom hele livet som det Victor Hugo gjorde på et år. De to var heller ikke særlig gode venner.

Marcel Proust derimot tok Charles Baudelaire offentlig i forsvar ved flere anledninger, blant annet ved å vise til diktenes klassiske trekk.
Under lesingen var jeg rimelig spent på hvordan de forbudte diktene var i forhold til de andre i samlingen og jeg kan nesten ikke skrive om boken uten å ta med noen strofer av det ene av de seks diktene og jeg valgte meg Lesbos.

Heim for latinske leikar,øya for greske lyster,
Lesbos, der kyssar, triste eller i godlynt lag,
på smak som melonar, heite som solmetta kyster
forsirer den mørke natt og ein skinande dag,
heim for latinske leikar, øya for greske lyster.

…..(……)…..

Kvar finst det gudar som vågar å vere din domar,
og døme di panne gusten møde og kav,
viss gullvekta hans ikkje veit kva syndefloden romar
av tårer som fossande renn imot hav!
Kva finst det gudar som vågar å vere din domar?

…..(….)….

for å sjå om havet vil gi sitt tolmod til kjenne,
og midt i den snyfting som høyres blant brenning og brann
ein kveld til Lesbos, forsoningsøy,la attervende
liket av tilbedte Sapfo som hastig forsvann,
for å sjå om havet vil gi sitt tolmod til kjenne!

Jeg ser ikke helt hva som er galt med diktet og reagerte ikke på noen av dem men vi tilhører selvfølgelig en helt annen tid og tåler mer enn det kan virke som de gjorde i gamle dager. Når det er sagt så måtte Gustave Flaubert også i retten for sine frimodige ytringer i romanen Madame Bovary, men han hadde en velstående familie som støttet ham og ble dermed frikjent. Baudelaire hadde ikke den samme støtten og ble dermed kjent skyldig i å beskrive virkeligheten, være realistisk og ble bøtelagt i tillegg til at diktene måtte fjernes.

Baudelaire fremstod som en bitter mann,en som likte å sjokkere og være litt rebelsk. Han likte å lage skandaler ved å skryte av sin egen melankoli og ikke minst vise sin forakt for kvinner. Vel,akkurat der var han litt dobbelsidig for han var samtidig veldig facinert av dem og i mange av diktene skriver han veldig vakkert om dem. Men så kunne han skildre det avskyelige like vakkert som det skjønne ved et menneske.

Du er ein vakker rosefarga haustens himmel!
Men sorger stig i meg lik mektig bølgekam
som på mi leppe lar det bli igjen ein vrimmel
av vonde minne sviande som bittert slam.

Jeg kan ikke snakke om Det vondes blomar uten å nevne den fantastiske jobben oversetter Haakon Dahlen må ha gjort med denne boken. I en alder av 86 brukte han to av på jobben og valgte å gå for nynorsk oversettelse siden dette ligger nærmere fransk enn hva bokmål hadde gjort. Han visste nok hva han drev med den godeste Dahlen for jeg syntes diktene kledde denne nynorske språkdrakten.

Selv om jeg leste gjennom diktene to ganger og noen av dem flere enn det så ser jeg frem til å lese samlingen igjen senere for jeg tenker at man kan oppdage «nye» dikt for hver gang man leser. Mange av diktene har noe mørkt over seg samtidig som man øyner en lysning i tunnelen, mens andre igjen er sanselige og vakre.
Hans utstrakte bruk av symbolikk og metaforer er fascinerende.

Med denne diktsamlingen ble Baudelaire regnet som en av de fremste fornyere av lyrikken på 1800-tallet men han ble ikke anerkjent som en av franrikes fremste poeter før lenge etter sin død.

Opplevde at diktene vokste på meg både underveis og i etterkant av lesingen. Og selv om det ikke er et «must» å ha lest om forfatteren i forkant tenker jeg at det kan medvirke til større forståelse av diktene, i det minste noen av dem. Derfor vil jeg anbefale dere som ikke har lest noen av bøkene om å lese dem samtidig.
Disse bøkene fascinerte meg veldig og utfyller hverandre på en utmerket måte. Merker at jeg har lyst til å fortelle mye mer men velger å stoppe her og heller la dere oppdage noe selv også. Men helt avslutningsvis vil jeg nevne at Odysseen,Ovid og bibelen er flettet inn i noen av diktene.

BEGGE BØKENE ANBEFALES PÅ DET STERKESTE!

Original tittel:Un ètè avec Baudelaire-Norsk tittel:En sommer med Baudelaire-Forfatter:Antione Compagnon-Oversetter:Jan Jakob Tønseth-Format:pdf-Sideantall:187-Utgitt:2015-Min utgave:2017-Kilde:Leseeksemplar mottatt av SolumBokvennen.


Foto:Wikipedia

Charles Baudelaire (1821-1867) eller Charles-Pierre Baudelaire som han egentlig het var en fransk dikter,essayist, oversetter og kritiker. Han debuterte som forfatter i 1845 med Salon de 1845 og gav ut flere noveller og diktsamlinger. Diktsamlingen Det vondes blomar fra 1857 regnes som forfatterens hovedverk.

HILSEN BEATHE

8 kommentarer om “Det vondes blomar av Charles Baudelaire

  1. Jeg er superfan av Baudelaire og blir glad når andre leser han. Han har inspirert meg mye. Mer som poet enn person. Men for en personlighet 🙂
    Oversetteren gjorde en formidabel jobb

    Liker

    1. Ja,jeg ble nesten enda mer imponert over poesien hans etter at jeg leste om ham. Nå blir vel alle mer eller mindre farget av det som kommer ens vei i løpet av livet. Jeg vil absolutt lese mer av ham.

      Liker

  2. Så flott og grundig innlegg Beathe 🙂
    Lurt å lese den Sommer med B samtidig . Jeg har en bok av Baudelaire, Om opium og hasj, der essays. Har bare lest halve.
    Snedig å lese de uskyldige sett med dagens øyne, utuktige dikt fra Lesbos.
    Noterer meg diktsamlingen:) Kan god tenke meg å lese denne.
    Tror jeg har den Som er med B..
    Igjen ; takk for fint bidrag til diktsirkelen 🙂

    Liker

    1. Så fint at du syntes det!🙂 Ja,tror det kan være fint å lese de samtidig, jeg fikk i hvertfall veldig utbytte av den sommer med B… diktene er ikke så vanskelig i seg selv men fint å få bakgrunnen for noen av dem. Noen av diktene tolket jo jeg som kvinner han hadde hatt et forhold til men det var jo slett ikke tilfelle da flere var om moren 😂🙈
      Takk for tips om opium og hasj boken. Han var jo i rus den godeste Baudelaire.

      Liker

  3. Hmm.. Der minnet du meg på en forfatter jeg planla å lese for svært mange år siden, men som er gått helt i glemmeboka. Så fin omtale, Beathe. Oversatt til nynorsk, og jeg er frelst allerede. Veldig notert!!

    Liker

    1. Ah,denne må du ha med deg og les gjerne den sommeren med B boken også for utfyllende stoff. Ja,den var nydelig oversatt og jeg må på leting etter flere bøker av forfatteren.
      Går det forresten fin med Falkeid-diktene? Vurderer å starte neste uke.

      Liker

      1. Falkeid og jeg koser oss mer eller mindre hver morgen. Et par morgener er jeg blitt forstyrret, men tar igjen med å lese et par ekstra dagen etter. Det er en så fiiin start på dagen synes jeg. Spesielt dersom jeg får sitte i fred å lese 😉

        Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..