Ho av Christine Kjellstrøm Melby

Tittel:Ho-Forfatter:Christine Kjellstrøm Melby-Format:Heftet-Sideantall:59-Utgitt: 2021-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Samlaget

---

I Anitas diktlesesirkel for september er temaet nytt norsk talent og jeg fikk lyst til å delta med dette langdiktet av Melby nettopp fordi hun viste seg å være (i det minste i mine øyne) et talent for dette var en veldig bra debut. Nå er det lenge til september og jeg har flere diktbebutanter på vent men denne var såpass god i sin kompleksitet at jeg gjør et unntak denne gangen.
I Ho møter vi ett du som nettopp har gått gjennom et brudd og i sin ensomhet går hun inn i en voldsom depresjon og er i ferd med å gå i oppløsning. I denne prossessen blir overgangene mellom det virkelige livet og det litt overjordiske hvisket bort.

bitar av deg lausnar
blir liggande på bakken
du grev i skogbotten med neglene
spør turgårarane og hundeeigarane om dei har sett dei
om dei har sett deg
turgårarane og hundeeigarane ser ikkje på staden du peikar
dei ser på dei brekte fingerneglene dine
da du kjem heim tomhendt
er fingartuppane dine blitt klør.

Diktet over tar oss med til skogbunnen og vi som lesere er med på flere slike turer hvor duet nærmest går i ett med naturen og blir forvandlet til et dyr.

du krøller tærne
inn under fotsolen
bogen under føtene
i spenn
klørne veks inn i huda
det er få sko som passer lenger
du bruker dei gamle jobbeskoa i goretex
dei toler regnet om hausten
snøen om vinteren

I noen av diktene kommer lengselen denne unge kvinnen har etter ham og det de hadde sammen tydelig frem og det er selvfølgelig sårt, i det minste for henne. Jeg som leser går ikke til dette for jeg opplever ikke diktene som sentimentale på noen måte.

Vi får møte «ham» i et par av diktene og med tanke på at forfatteren har vokst opp i bibelbeltet og har studert religionsvitenskap så er det kanskje ikke så veldig overraskende at noen av disse diktene innehar bibelreferanser.
Ser du referansen i diktet nedenfor som forøvrig er det aller første diktet i samlingen?

du har eit lydopptak av stemma hans
han seier dei siste
skal bli dei første
i stilla som følgjer
hugsar du pollenkorna på kjøkkenbenken
og mellomromma mellom fingrane hans
blodet som flyt i havet tilhøyrer ikkje lenger nokon av dei

Nå er det ikke slik at en må kunne sin bibel får å ha utbytte av langdiktet for dette er først og fremst en historie om en ung kvinne som føler på ensomheten etter et brudd og sliter med hvem hun er når hun ikke er sammen med ham. For hvem er hun når hun er alene og må hun være sammen med en mann for å føle seg hel som person? Dette tror jeg er spørsmål som forfatteren ønsker å ta opp i denne samlingen og i den prossessen må diktets du gjennomgå en nesten total forandring for å finne tilbake til det punktet hvor hun ligner aller mest på seg selv. Mulig jeg drar det litt langt nå men sånn sett kan kanskje denne boken sees på som en feministisk diktbok. Tenker også at noen sekvenser hvor hun forvandles til et dyr kan symbolisere det dyriske som kan finnes i et menneske og hvor sterk man tross alt kan være selv i perioder hvor man føler seg som svakest.

du ser ho ikkje lenger
i alle speglane
i restane som blir gravne fram
gradvis mindre
men likevel alltid
er du
der ho skulle vore

For en fantastisk diktsamling dette var! Melby skriver som hun aldri har gjort annet i hele sitt liv. Det er rått og det er vakkert. Nesten som jeg mistenker at hun har hatt en egen urkraft i seg når hun skrev disse diktene for det er ingen tvil om at dette er noe hun har stålkontroll på. Både velskrevet og godt komponert og vi ser lidelsene og sorgen kvinnen går gjennom men likevel bikker det aldri over og blir sentimentalt av den grunn. Ikke at det hadde vært galt i så måte men det usentimentale passer godt inn i den råskapen og beskrivelsene generelt av både handling og landskap.
Dette er kanskje de ikke mest tilgjengelige diktene jeg vet om men jeg liker veldig godt når man må bryne seg litt og ikke får alt opp i hendene når man leser. Jeg vil likevel tro at de aller fleste vil få noe ut av disse diktene og se deler av historien som ligger bak.

Jeg kan ikke skrive om denne diktboken uten å kommentere det fine coveret på boken som i tillegg passer så utrolig godt til handlingen med den mørke skogbunnen hvor den unge kvinnen tilbringer en del tid og fint å se at det blir lysere etter hvert…

Denne langdiktsamlingen tror jeg ville passe utmerket i en lesesirkel eller for diskusjon andre steder for jeg innbiller meg at den har flere lag enn det kanskje kan se ut som ved første øyekast. Det er i hvertfall en diktbok som innbyr til samtaler og tolkninger, og det i seg selv er en bragd på aller første forsøk. Jeg håper at noen av dere som leser dette har lyst til å lese dette langdiktet for det hadde væt fint å høre deres tanker om denne samlingen.

LANGDIKTET ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

---

Foto: Oda Berby Lowres

Christine Kjellstrøm Melby er født i 1990 og er en norsk forfatter. Hun har studert sosiologi og religionsvitenskap. I tillegg har hun gått på skivekunstlinjen ved Nansen skolen. Diktsamlingen Ho er hennes debutbok.

HILSEN BEATHE