Utdrag fra Oktoberlesingen!

Om det går smått med bloggingen dette året kan jeg ikke si det samme med lesingen for sannheten er at det blir lest ganske mye og nå var det tid for å si et par ord om noen av de bøkene jeg har fått tilsendt og lest den siste tiden.

Om å elske er en novellesamling hvor 15 forskjellige forfattere har medvirket med egne fortellinger og jeg kan nevne at Levi Henriksen,Unni Lindell, Torill Brekke og Birgit Alm er blant disse.

Gitt tittelen på samlingen sier det seg selv at disse fortellingene på en eller annen måte om det å elske et annet menneske. Her treffer vi den alvorlig syke kvinnen som treffer en ukjent mann på byen og blir med ham hjem. Vi treffer den eldre kvinnen som ikke lenger husker så godt men som sitter å mimrer tilbake på sin første kjærlighet. En av fortellingene er Lakris skrevet av Monika Steinholm og handler om Victor som treffer igjen ungdomskjæresten Erik en dag han er på stranden med mann og barn og opplever at følelsene blusser noe opp igjen…

En av favorittene mine er også den mest vonde historien i samlingen og er skrevet av Birgit Alm og har fått navnet Hjemmelaget og handler om en ung jente som er psykisk syk og som prøver å ta sitt eget liv..

Den novellen jeg likte minst i samlingen er den som heter Ruby Red, den handler om en mann som skal ha seg med en nyinnkjøpt sexdukke. Denne fortellingen passet liksom ikke helt inn i samlingen etter min mening fordi den er litt for vulgær i forhold til resten. At folk er ensomme kan selvfølgelig passe inn i temaet og det finnes kjærlighet i mange former der ute, men likevel føles denne noe malplassert.

Den absolutte favoritten min er den som heter Egen salong og er skrevet av Toril Brekke, en helt nydelig novelle om livslang ekte kjærlighet.

Alle novellene er godt skrevet og er lettleste. Ikke alle gjorde like godt inntrykk på meg men alle med unntak av èn hadde likevel noe ved seg som jeg satte pris på å lese. Noen var aldeles nydelige mens andre var mer såre.

Leseeksemplar tilsendt fra forlaget Olivia!

FABELAKTIG DIKTDEBUT!

Diktsamlingen Jeg vil våkne til verden av Karoline Brændjord handler om døden og om det å skulle forsone seg med å være forlatt av sin egen mor. Den handler også om naturen og om hva vi gjør når naturen ikke forstår oss. Det handler naturlig nok også mye om sorg. Dette var en diktsamling som gjorde veldig inntrykk på meg og satt i lenge etter at den var lest ferdig for tredje gang.
Ikke alle diktene traff meg like godt men de aller fleste gjorde det, på en eller annen måte.

Jeg kan ikke skrive om en diktsamling uten å ha med noen sitater og jeg har valgt ut et hvor hun er på graven til moren og dette er noe av det fineste jeg har lest på lenge.

Når jeg går til graven er hun stille
ikke det minste løvsus bruker hun til stemme

Hun løper ikke lenger
bøyer ikke gress og ugress under føttene

….(……)….

Når jeg blir eldre enn moren min ble
skal jeg ikke lenger tenke på henne
som en mor som forlot meg
Men stå ved graven og tenke på henne
som på et barn:

….(….)…

Være mors mor, ikke sørge med barnetårer
Sørge med vise tårer
Går det an?

Som sagt er det mye sorg i denne samlingen, men det er også en lengsel som er meget sterk og som er til å ta og føle på. Dette var en utrolig sterk og medrivende diktsamling og jeg ser frem til mer fra forfatteren i fremtiden.

Moren min druknet seg,skjøt seg,hengte seg, skar over pulsåren og hoppet

Det skal mer til enn en datter for å utholde kroppen

Anbefales på det sterkeste!

Boken er et leseeksemplar fra Kolon forlag!

SKJØNN JULE-FEELGOOD!

Når jeg fikk forespørsel inne på insta om jeg ville lese denne debutromanen klarte jeg ikke å si nei, og dere som kjenner meg vet at jeg innimellom liker å lese slike litt småsøte feelgoodromaner. Skjønt det har blitt mindre av det de siste årene, men feelgoodfilmer er det ingen som klarer å løsrive meg fra og dette var nesten som å sitte å se en av de julefilmene som går på tv om dagene.
Veldig sukkersøt er ikke denne men heller en skjønn fortelling om vennskap og bittelitt kjærlighet, og av og til er det nettopp en slik bok man trenger.

Linda er alenemor og har alltid hatt ansvaret for sønnen Brage alene, og er opptatt av at han skal ha en trygg oppvekst. Hun selv hadde en noe turbultent oppvekst hvor hun bodde på ulike fosterhjem frem til hun var tretten og havnet hos en snill fostermor hun ble værende hos til hun ble voksen.

Faren til Brage kommer på banen igjen og vil gjøre en bedre innsats som far til gutten og dette er noe som tærer på Linda som er redd for at sønnen skal bli såret om faren plutselig skulle forsvinne igjen. Når romanen begynner nærmer det seg jul med store stormskritt og riualer og tradisjoner blir ekstra viktige, i det minste for Linda. Både uro og kaos råder og bedre blir det ikke når Linda får brev fra en ukjent person og vonde minner fra barndommen kommer til overflaten.

Forfatter Kjersti Herland Johnsen jobber til daglig på Gyldendal forlag og dette er hennes første roman. Ideen om boken fikk hun da hun selv fikk et håndskrevet bok i posten som viste seg å komme fra en religiøs mann som tidligere hadde pleid å oppsøke folk for å misjonere på dørene, noe han ikke lenger hadde anledning til.

Boken er lettlest og kapitlene er skrevet som en kalender og kan sånn sett brukes som en adventskalender. Det hadde ikke jeg tålmodighet til fordi jeg måtte finne ut hvordan det hele endte. En skjønn bok og akkurat passe søt, og sånn sett passer den helt ypperlig for de som ikke skal ha det sukkersøtt. Ekstra kjekt var det at Linda jobber som frilans for et forlag,og vi fikk et innblikk i hvordan det fungerer.
Jeg håper hun skriver flere romaner i fremtiden for dette var en fin debut.

Anbefales!

Boken er et leseeksemplar fra Bladkompaniet!

NYDELIG OM Å BLI SETT.

Denne korte romanen rommer så utrolig mye mer enn det de nitti korte sidene skulle tilsi. Som tittelen Brødre tilsier så handler den om to jevngamle brødre og hvor det er den yngste av dem som er romanens fortellerstemme. Allerede på de første sidene merket jeg at det hvilte noe veldig sårt over handlingen. Det ble tidlig veldig klart at her har vi med en gutt å gjøre som så gjerne vil bli sett og ikke minst elsket for akkurat den han er. Han ser opp til broren men opplever å aldri nå opp til ham. Broren ser rett gjennom ham og går forbi ham på skolen uten å vedkjenne seg ham. Forfatteren får veldig godt frem den lengselen broren har etter å bli sett og elsket, og det er vond og sår lesing. Det virker som jeg-personen ikke fullt ut tør å leve livet til det fulle med alt det fører med seg av eventuelle avvisninger og tap. Av og til sitter jeg med en ekkel følelse av at jeg-personen ikke er helt i vater for det er ikke til å stikke under en stol at han innimellom gjør rare og tildels smågroteske ting.
Forfatteren har et meget godt språk og har skrevet en utrolig sterk og medrivende roman som også har en god del sårhet ved seg. Noe som gjør at dette ble en roman som uten tvil gjorde sterkt inntrykk på meg.

Boken anbefales sterkt!

HILSEN BEATHE