Bøker lest i 2020, Bokanmeldelse, diktlesesirkel, Norsk 2020

Diktlesesirkel-mai 20: Jeg lar det være slik av Marianne Teie

Fascinerende om en jødisk fiolinist!

I Anitas diktlesesirkel for mai skulle man finne frem til en gammel favoritt. Vel, jeg har egentlig ikke noen klare favoritter når det gjelder poeter og lyrikere så helt tilfeldig landet jeg på Marianne Teie og hennes nyeste diktsamling siden jeg likte debutboken hennes,Du bestemmer deg for at dette er et minne, veldig godt.

Jeg lar det være slik handler som overskriften antyder om en jødisk fiolinist,nærmere bestemt Joseph Hirsch Schechter (1892-1943) som ble ett av seks millioner ofre for Holcaust. 8.mai i år var det 75 år siden krigen tok slutt her i Norge og Schechter var èn av dem som ble hyllet gjennom Vgs artikkel Våre falne som for øvrig er hentet fra bøkene med samme navn og som har en spesiell betydning for diktsamlingens jeg-person for det er nemlig èn av de tingene hun har igjen etter sin kjære bestemor, et bind av Våre falne.

Etter første gangs lesing slo det meg at det er ikke så mye diktene men heller Joseph Schechters historie som fascinerte meg mest og jeg var på nippen til å finne meg en annen diktbok til sirkelen. Men denne fortellingen kvernet rundt i hodet mitt i dagesvis og jeg hadde ikke annet valg enn å plukke opp igjen samlingen og lese den en gang til. Det er jeg glad for fordi vi kan ikke glemme Holocaust og Josephs historie fortjener å bli fortalt og ikke minst lest.

Schechter ble født i Ukraina og bodde både i Berlin og i Dresden før han og konen Johanna flyttet til Bergen og han begynte å spille i Harmonien.

Turen gikk tilbake til Tyskland og etter en stund blir Johanna gravid. Joseph hadde spillejobber men etter hvert ble det vanskelig fordi man som jøde kun fikk lov til å spille med andre jøder og for jøder. Forholdet mellom han og konen ble også veldig dårlig og når raselovene ble innført vil Johanna skilles.


Det innerste av Johanna kommer fram igjen
dette hele som de mistet men som en gang bar dem
begge fram
det er der nå
men det er hun og barnet

ikke han

han er borte
lenge før Hitlers maktovertalelse
alt før julen 32 er han utvisket

hvisket vekk av stemmene til Johanna og søstrene hennes

Kort fortalt så flytter Joseph tilbake igjen til Bergen hvor han i 1927 fikk fast oppholdstillatelse. Han flyttet inn i Skivebakken 35 og der bodde han frem til han ble deportert og sendt til Aushwitz i 1942,etter å ha blitt sviktet av en venn(?)

Jeg har et veldig ambivalent forhold til denne diktsamlingen,noe som gjør at det ikke var en enkel oppgave å skulle skrive om den. Ideèn om at jeg-personen skriver fram fiolinistens liv slik hun ville at det skulle være er en fascinerende tanke fordi det er interessant lesing og det er viktig at slike fortellinger fremdeles blir skrevet. At jeg-personen med denne «besettelsen» av Josephs liv nærmest flykter fra sitt eget slik det er akkurat nå er også interessant og selv om det ikke er så mye som skimter gjennom teksten så er det kanskje nok til at leseren kan trekke sine egne konklusjoner. For det går jo ikke veldig bra med jeg-personen sånn helt privat. Så ærlig må vi være. Og kanskje tittelen er myntet på henne selv like mye som hennes drømmer for Joseph? At hun bare lar ting være som de er uten å gjøre noe med det som kanskje burde vært fikset på? Men det er kanskje slik,at man konsenterer seg om andre når ens eget liv ikke er helt som det skal være,enten det er for en lengre eller kortere periode?

la det være slik
at han ikke angret

la det være slik
at den manglende flukten

aldri var noe han ergret seg over

at han kunne kjenne bena og armene på plass

at krigssomrene i Bergen fortsatt var klatring i fjellet
med malerutstyret

….(….)…
la det være slik…(…..)….
at han ikke var til stede da Ernest Glaser skulle spille på Ole Bulls fiolin

og måtte gå av scenen fordi han var jøde
…(….)…
la det være slik at Joseph bare som alle andre ble tatt fordi han var jøde
at han ikke ble sviktet i et avgjørende øyeblikk
la det være slik

I en diktsamling bør jo kanskje diktene i seg selv gi leseren noe og det er vel her jeg syntes det skorter noe, eller sagt på en annen måte, diktene i seg selv gav meg ikke noe særlig selv om jeg oppdaget noen godbiter underveis og de har dere fått et par eksempler på i innlegget. Men jeg er stygt redd for at de hadde falt litt gjennom om de hadde handlet om noe annet, noe som var mindre interessant å lese om. Mulig jeg er litt streng nå men for meg må både diktene og det de forteller «gi meg noe» for at det skal bli full klaff og det fikk jeg bare tildels her,dessverre.

Til tross for at diktene ikke nådde helt opp hos meg så håper jeg at flere plukker opp samlingen fordi historien,både den som jeg-personen har diktet fram og den faktiske historien, om Joseph fortjener det. Og jeg plukker gjerne opp flere bøker av Marianne Teie ved en senere anledning selv om denne ikke ble en favoritt hos meg.

Snublesteinen utenfor Skivebakken 35 hvor Joseph Schechter bodde.

Forlag:Cappelen Damm
Tittel: Jeg lar det være slik
Forfatter: Marianne Teie
Format:Ebok
Sideantall:109
Utgitt:2020
Kilde: Lånt på eBokBib

Forfatter

Foto: Jorunn Greiff Solli

Marianne Teie er født i 1978 og bor i Oslo hvor hun jobber som lærer. Hun debuterte i 2017 med diktsamlingen Du bestemmer deg for at dette er et minne. Diktboken Jeg lar det være slik er forfatterens andre utgivelse.

HILSEN BEATHE

10 tanker om “Diktlesesirkel-mai 20: Jeg lar det være slik av Marianne Teie”

  1. Hei på deg, og takk for fin omtale Beathe! Jeg har sett denne boken, men den har ikke fristet, før nå. Lastet den ned på eBokBib, så nå får jeg ta en tur innom Skivebakken så jeg får et fint bilde av snublestenen jeg også.

    Liker

    1. Takk og bare hygggelig,Tine! 🙂 Blir spennende å se hva du eventuelt får ut av denne. Bilde har jeg stjelt men når det er fritt frem for å ta buss igjen og det er fint vær så skal jeg ta turen til Skivebakken jeg også.

      Liker

      1. Nå har jeg lest boken, og jeg likte den godt. Kjenner at det er vanskelig å si noe fornuftig om den, så kanskje dette blir en av de bøkene jeg ikke blogger om. (øver meg på det)
        Ha en fortsatt fin mai Beathe, tenk at det snart er juni og sommer!

        Liker

        1. Der var den lest allerede ja, synd du ikke skriver om den for det hadde vært fint å få ditt inntrykk av boken, men jeg er enig-ikke en lett bok å skrive om. Det er fint å bare skrive om de bøkene man virkelig føler for å si noe om, og ikke bare skrive for å skrive.
          Ja,det går mot sommer og jeg er så smått i gang med terrasselivet🙂

          Liker

  2. Jeg synes du skrev og forklarte de ulike synspunktene dine godt. En diktsamling kan ha flere kvaliteter enn den umiddelbare. Helt klart en interessant bakgrunnshistorie for diktene. Glad du ikke ga opp boken.

    Liker

    1. Helt klart,Marianne! Og takk for fine ord. Josephs historie ble for viktig til at jeg bare kunne la være å skrive noen ord. Så selv om hvert enkelt dikt ikke gav meg så mye så gjorde jo historien det og sånn sett fikk jeg jo noe ut av boken.

      Liker

  3. Så flott at du ble med i diktsirkelen igjen med et fint bidrag. Ser at du er ambivalent, og slik er det da noen ganger. Men du har skrevet et fint og nyasert innlegg.
    Jeg leste hennes forrige samling og likte den ganske godt.
    Har linket deg inn i samlefanen.

    Liker

    1. Ja,nå var det lenge siden og på høy tid å være med litt. Takk for fine ord, Anita 🙂 Jo,det er klart at av og til er man litt ambivalent og det må være greit tenker jeg. Likte også den forrige boken hennes og jeg fikk da noe ut av denne også, og det får være greit nok tenker jeg. Man er ikke overbegeistret for hver eneste bok man leser og helt stang ut ble det heller ikke.

      Liker

      1. Bra! Godt at du er med igjen:) Ja, absolutt helt greit å være ambivalent. Det fine er at man finner noe bra, selv om noe annet ikke treffer like godt. Sånn er det jo ofte.
        Har ikke greid å skrive noe om Tor Jonsson enda, selv om jeg er ferdig med boka. Har vært så mye her, og i morgen reiser jeg nordover. Tenker det blir et kort innlegg, bedre enn å vente for lenge.

        Liker

        1. Opplever at det ikke alltid er så godt å skille dikt og historien de forteller fra hverandre om det gir mening men denne gangen likte jeg ene delen og ikke fullt så godt den andre.
          Tor Jonsson har jeg ikke lest noe av før så jeg er spent på den og håper du får skrevet litt. Men ikke stress med det.
          Dagene fyker avgårde for tiden her også og det blir lite tid på pc/mob merker jeg. Men sånn er det jo, livet er mer enn lesing og pc-tid.
          Du må ha god tur nordover og kose deg masse i pinsen 🙂

          Liker

Kommentarer er stengt.