Mannen som så alt av Deborah Levy

EN FASCINERENDE FEBERDRØM AV EN ROMAN!

Ja, nå lånte jeg deler av Daily  Telegraph sin omtale av boken til overskriften min fordi det er en meget treffende beskrivelse av hva man kan vente seg av denne romanen.
I løpet av de syv siste årene har Deborah Levy blitt nominert til bookerprisen hele tre ganger og det er den en god grunn til-hun er en drivende god forfatter som kan kunsten med å snekre sammen en god fortelling.
Selv begynte jeg på den engelske utgaven i sommer men av ulike grunner ble den liggende, men nå er den endelig lest på norsk og jeg må si at Levy skuffer ikke denne gangen heller.

I Mannen som så alt møter vi den 28 år gamle historikeren Saul Adler og vi befinner oss i 1988. Når romanen begynner blir han påkjørt av en bil på Abbey road idet han skulle krysse det legendariske fotgjengeroverfeltet som er kjent fra Beatles albumet. Saul kommer tilsynelatende fra det hele uten nevneverdige skader og turen går videre til kjærestens leilighet etter en kraftig utspørring fra Wolfgang, sjåføren som kjørte på ham med jaguaren sin.
Kjæresten Jennifer Moreau er kunststudent og skal fotografere Saul i det samme krysset hvor han skal være iført en hvit dress akkurat som avdøde John Lennon.
Han har lovet å ta med seg et slikt bilde til Luna som tilhører vertsfamilien hans i DDR. Han skal nemlig til Øst-Berlin for å forske på hvordan livet er på den kommunistiske siden av muren.
Jennifer som har søkt skoler i USA gjør det slutt med Saul denne dagen og like etter reiser han til Tyskland, bare måneder før muren skal falle.

Saul innleder ganske fort et forhold til Walter som han har leid inn som oversetter i forbindelse med arbeidet sitt og han er ikke verre på det enn at han også innleder et forhold til Walters søster Luna, som er en noe redd sjel for hun er overbevist om at en jaguar går løs i byen og er ute etter henne.
Saul på sin side er overbevist om at det finnes stasi-agenter utplassert over alt i øst- Berlin og når han møter Rainer som han blir venner med er han overbevist om at han er en av dem.

I 2016,bare to dager etter at det hadde vært folkeavstemming  i Storbrittania angående Brexit blir Saul atter en gang påkjørt av den samme bilen og sjåføren, men denne gangen blir skadene mye mer omfattende og han blir innlagt på sykehus. Vi møter igjen de han har møtt på sin vei gjennom livet, noen har blitt eldre mens andre har forblitt den samme. Noen av de som besøker ham går inn og ut gjennom veggen, og det er i disse sekvensene at følelsen av å være vitne til et menneske med feberdrømmer setter inn for alvor hos meg. Men når jeg tenker meg om har vi gjennom hele romanen gått inn og ut av Sauls bevisshet og det får meg til å undre om han egentlig ble noe mer skadet den første gangen enn det man kanskje skulle tro….for kanskje ble han bare påkjørt den ene gangen og har lagt på sykehus siden…? Who knows? Den som leser kan undre seg..

Underveis i romanen får vi et innblikk i hvordan Saul er som person og hva han har vært gjennom. Som ikke-binær person som valgte å gå med perlehalsbåndet han arvet etter moren og tok «feil» utdannelse fikk han ikke særlig annerkjennelse av verken faren eller storebroren.
Mange påpeker det pene utseende hans, de nydelige blå øynene, nesten som det ikke var mer med han enn dette. Han fremstår først som en person som vet hva han står for og hvem han er men her spiller Jennifer en avgjørende rolle når han etter hvert som fortellingen skrider frem blir mer usikker på sin egen identitet.

Samtidig virker Saul å være en narsissistisk person som sårer folk rundt seg uten tanke for hva det han sier eller gjør kan bli oppfattet eller mottatt av andre. Som når han glemte ananasboksene han skulle ha med til Walter ved ankomsten til Berlin.
Han evner ikke helt å se ting fra andres perspektiv eller at folk i andre land med andre regimer enn det han er vant med kan ha like mye frihet som han selv men som vi skal finne ut så har man kanskje mye mer til felles med de folkene som bor der enn det vi kanskje tror.
Sånn sett må jo tittelen på boken,Mannen som så alt, være en av de mest ironiske jeg har hørt om på veldig lenge. Dette viser bare Levys unike måte å vise humor på og jeg kan ikke annet enn å digge det.

Måten Levy har bygget opp denne romanen på, med repeterende hendelser nesten som speilbilder eller kaleidoskop om du vil er med på å gjøre det klar for leseren at vi har med en meget upålitelig hovedperson å gjøre. Saul klarer ikke lenger å skille mellom hva som er sant og hva som ikke er det. Hvilke av minnene er sanne og hvilke er det ikke?
Dette med at tidslinjene flyter i hverandre er med på å underbygge mine antakelser om at Saul ble ganske så hardt skadet da han ble påkjørt første gang. Kanskje deler av disse såkalte hendelsene rett og slett er noe han har drømt?
Romanen tar opp flere tema enn de jeg allerede har nevnt for i tillegg er dette en slags politisk roman siden flere av hovedhendelsene skjedde på tider hvor det skjedde store endringer i europa, murens fall i 89 og Storbrittanias utmeldelse av Eu i 2016. Nasjonalisme, overlevelse og identitet er noen av de andre temaene boken tar opp.

Levy slutter aldri å imponere for atter en gang har hun skrevet en roman hvor mesteparten av handlingen er skrevet mellom linjene og som alltid får du mer enn det det tilsynelatende ser ut som ved første øyekast. Det kan nesten virke som Levy liker å teste leserne sine for å se hvor langt de er villige til å gå for å komme helt til bunns i hva det er hun formidler så her må leseren være villig til å gjøre deler av jobben selv for her blir ikke mye servert på sølvfat eller skulle jeg heller sagt i påskeegget siden det er påskeaften i dag.

Levy er en utrolig dyktig forfatter og det er ikke det minste rart at bøkene hennes blir nominert til booker eller hva det måtte være. Det at hun har et nydelig språk blir et pluss i boken til hennes ellers så velkomponerte fortellinger. Denne er i tillegg av det noe bisarre slaget. Etter tre romaner må jeg si at Levy har blitt en favoritt hos meg.  Ved endt lesing var det nesten slik at jeg ønsket å lese boken på nytt, for jeg tror dette er en bok man med fordel kan lese flere ganger for det er slett ikke sikkert at jeg har klart å fange opp alt som skjedde mellom linjene her.

De andre bøkene jeg har lest av Levy: Hot milk og Svømme hjem.

 

 

BOKEN ANBEFALES PÅ DET STERKESTE!

 

---

Original tittel:  The man who saw everything
Norsk tittel:Mannen som så alt
Forfatter: Deborah Levy
Oversetter:Anne Cathrine Wollebæk
Format:Ebok
Sideantall:250
Utgitt:2019
Min utgave:2020
Kilde: Leseeks/Kindle

 

Forfatter

Foto: Solumbokvennen.no

Deborah Levy er født i 1959 i Sør- afrika og er en britisk forfatter,dramatiker og poet. Hun har i tillegg til å skrive romaner og novellesamlinger skrevet mange teaterstykker, sitt aller første i 1984.  Hun debuterte som forfatter i 1986 med romanen Beautiful Mutants.
Hun har blitt nominert til ulike litteraturpriser for sitt arbeide, blant annet tre ganger  til Bookerprisen for Varm melk, Svøm hjem og Mannen som så alt.

 

HILSEN BEATHE