Vi er fem-Voksne mennesker.

En aldri så liten «boktittel-poesi» i innleggstittelen der for det dreier seg nemlig om to norske lydbøker og ikke èn som jeg kanskje forledet dere til å tro. Og siden jeg ikke noterer når jeg hører lydbok så blir det som alltid en «fritt etter hukommelsen»-omtale fra meg denne gangen.

Jeg hadde mitt første møte med Matias Faldbakken for to år siden når jeg leste romanen The Hills,en meget god roman jeg kan anbefale deg å lese om du ikke allerede har gjort det, og jeg har sett frem til en ny roman fra denne kanten.
Gleden var derfor stor når jeg så at han kom ut med ny bok nå i høst. Denne gangen en slags sci-fi bygderoman og noe helt annet en det kammerspillet som The Hills tross alt var.

vi er fem på lydI Vi er fem møter vi familien Blystad som består av Tormod, konen Siv og barna Alf og Helene, og handlingen er lagt til Råset, ca 3 timer utenfor hovedstaden. Etter en noe utagerende ungdomstid er Tormod nå det man kan kalle en skikkelig familiemann.Tormod, som er romanens fortellerstemme er en driftig kar som har bygd hus til familien og de har egentlig alt de trenger. Likevel føler han at det er noe som mangler og siden konen Siv ikke vil ha flere barn  blir det til at de skaffer seg en hund i stedet og slik kom Snusken til gards. Når hunden, som er familiens femte medlem forsvinner går Tormod på verkstedet sitt og blander rødleire og kunstgjødsel for å lage noe barna kan bedrive tiden med samtidig som de venter på at Snusken skal komme hjem igjen. En slags leirklump… Vel, denne leirklumpen begynner å leve sitt eget liv og snart skjer det uforklarlige ting i bygden……En kan vel si at det er en noe modernisert versjon av det velkjente bygdedyret som kommer frem….. og  når vesenet forsvinner tar Tormod i ren desperasjon kontakt med en gammel kompis og ryker snart utpå med både øl og amfetamin, akkurat som i ungdommen…

Dette er en velskrevet roman med et knapt men presist språk, og her får man en blanding av science fiction,eventyr(-ish) og samtidsrealisme. Vi får et godt innblikk i dette tafatte ekteskapet hvor ingen av ektefellene synes å trivdes i hverandres selskap. Siv likte seg best på sofaen med tv-serier og snacks når hun ikke var på jobb som frisør, mens Tormod drev med sitt ute på verkstedet. Det er vel kanskje lett for at det blir sånn etter noen års ekteskap.
Romanen er humoristisk men av og til på en noe mørk måte. Jeg fikk i grunnen litt «Levi Henriksen-vibber» underveis, men har en mistanke om at det kan være innleseren som er skyld i det.
At Faldbakken er billedkunstner syntes jeg kommer tydelig frem, både når han har skrevet romanen og ikke minst skapt dette leirklump-vesenet.
En roman jeg storkoste meg med selv om den forsvant litt ut på viddene innimellom.

Romanen ble nominert til både Ungdommenskritikerpris og p2-lytternes romanpris tidligere i høst.

 

ANBEFALES!

 

 Forlag:Lydbokforlaget(Oktober)-Utgitt:2019-Sideantall/spilletid:204sider/4t48min-Kilde:Lytteeksemplar

 

For noen år siden kom novellesamlingen Kan jeg bli med deg hjem  ut som er Marie Aubert sin debutbok, en bok jeg likte veldig godt og jeg ser at innlegget mitt om denne er en av de mest besøkte innleggene på bloggen min. Da nyheten om at hun skulle komme med en roman tidligere i sommer ble jeg veldig nysgjerrig på denne og når den ble en liten «snakkis» på instagram i sommer ble jeg om mulig enda mer nysgjerrig på hva dette var for noe.

voksne mennesker I romanen voksne mennesker er det den 40 år gamle arkitekten Ida som er fortellerstemmen og når romanen begynner er hun på vei til hytten for å tilbringe deler av sommerferien sin der sammen med moren, stefaren Stein, søsteren Marthe og hennes samboer Kristoffer og hans datter Olea. I løpet av disse dagene skal de feire morens 65 års dag. Hun har ikke før kommet frem før Marthe forteller at hun er gravid.

Ida, som fremdeles ikke har barn selv og som for det meste ligger med andre sine menn og ser ikke på det som noe problem, er en ensom sjel som egentlig ikke liker det livet hun lever og hun undersøker mulighetene for å få fryst ned eggene sine i tilfelle en fremtidig kjæreste vil ha barn med henne.

Vi som lesere blir fort klar over at Ida er sjalu på søsteren og det hun måtte ha. Jeg fikk til tider litt flashback til Monika i Trude Marsteins roman Så mye hadde jeg, både med dette å være litt på utsiden i familien, være den som ikke er helt som de andre. Men også i forholdet til moren, selv om ikke Ida sin mor var like ille som Monikas mor. Hele denne familiedynamikken virker å være helt ute av kontroll og jeg forstår godt om Ida syntes det er sårt at Marthe har et bedre forhold til moren enn det hun selv har.

I løpet av de drøye 3 timene opplesingen varer får jeg et veldig «av og på»- forhold til Ida, aller først syntes jeg synd på henne og tok hennes parti men jo mer skittent spillet hennes ble jo mindre liker jeg henne og mot slutten kan jeg nesten ikke fordra henne i det hele tatt. Eller det er godt mulig jeg bare var gått lei hele damen.

Jeg kan på en måte se hvorfor noen liker denne så godt, den tar opp tema som kanskje mange kjenner seg igjen i og karakterene kunne nok sikkert vært hvem som helst av oss. På en annen side lurer jeg på hvorfor «alle» liker denne så godt? Har vi ikke lest dette før? Hva er det som er så fantastisk?
Aubert skriver godt, det skal hun ha, det er lettlest og flyter lett. Til tross for at det ikke er allverden som skjer her sånn egentlig så blir likevel handlingen drevet fremover så kvaliteter har boken så absolutt. Men etter den hypen som var i sommer så må jeg si at jeg sitter noe skuffet tilbake etter endt lesing for what was all the fuzz about liksom?
Dette var en helt okei bok å høre men ikke mer enn det og innen året er omme er jeg redd jeg ikke kommer til å huske Ida noe særlig.
Godt mulig jeg har blitt allergisk mot hypede bøker.

 

Forlag:Lydbokeforlaget(Oktober)-Utgitt: 2019-Sideantall/Spilletid:140 sider/3t17min   Kilde:Lytteeksemplar

 

HILSEN BEATHE

 

9 kommentarer om “Vi er fem-Voksne mennesker.

  1. Vi hørte jo Falbakken samtidig, og jeg håpet på omtale fra deg snart. Saken er den at jeg slet litt med den brå slutten, tankene var nok et annet sted et øyeblikk, for plutselig tok jeg meg i å sitte på bussen og det var stille på øret. Tenk boken var slutt, og jeg var en smule forvirret.
    Som deg likte jeg boken, litt rar men fine refleksjoner over det å være menneske og en del av en familie og et bygdesamfunn.

    Liker

    1. Opplevde ikke slutten som brå, nå måtte jeg høre gjennom igjen flere ganger. Saken er vel at Tormod har lært av det som skjedde og jeg syntes det ble en helt grei avslutning. Boken var litt rar men jeg likte den veldig godt. Kan anbefale The Hills også som er en helt annen bok igjen. Denne følte jeg nesten er noe som Levi Henriksen kunne ha skrevet, det er nok kanskje bygdelivet som fikk meg på de tankene. Spent på omtalen din om du skal skrive om den.

      Liker

  2. Jeg likte også Faldbakkens bok. Ble ferdig i går/natt. Veldig rar roman, noe av det rareste jeg har lest på lenge. Men artig å lese, og litt trist. Slutten synes jeg også var litt merkelig, brå? Vet ikke, men jeg synes filosofien som ble slengt på , ble litt påtatt..og jeg forsto ikke hva som egentlig skjedde med jenta. Ble hun slukt? Slukte hun «dyret»? Døde hun? Eller var det bare det at han tok den sjansen på å ofre sitt dyrebareste, men så gikk det bra lell? Og håret som var så viktig, berget det? Eller ikke? Ja, rar slutt i alle fall, eller en slags eventyrslutt som det er meningen vi skal spekulere på. Og snipp snapp snute liksom..

    Liker

    1. Ja, hun ble i hvertfall skikkelig dårlig, kanskje «dyret» tok form i henne og vi bare har sett begynnelsen? Neida, det er ikke godt å si. Jeg tenker jeg må høre deler av slutten på nytt for denne filosofien hans tolket jeg som et tegn på at han innså at han ikke lenger kunne ta unødige sjanser og at det ikke var verd det når alle rundt ham ble syke naturlig nok. Selv om det forsåvidt gikk bra denne gangen.

      Liker

      1. Det er jo også en mulig tolkning. Hadde vært artig og visst hva forfattern har tenkt med slutten. har nå lest tre bøker i det siste med veldig åpne slutter, uten at jeg har syntes de har vært spesielt gode… (Faldbakken, Aubert og Lykke) Aner meg at det er vanskelig å skrive en god slutt..

        Liker

        1. PS: Om det gikk bra denne gangen, vet vi jo ikke. Jenta kan ha dødd for alt vi vet, hun ble ofret- slik kan det også tolkes.

          Liker

          1. Jeg har glemt å høre slutten om igjen, her ville jeg ønsket meg papirboken. Hadde i grunnen vært moro og visst hva forfatteren selv her har tenkt, og litt kjekt på en måte at vi må tenke oss frem til en eventuell slutt. Det skaper i det minste behov for litt dialog med andre som har lest og det er jo alltid kjekt.

            Enig med deg angående både Aubert og Lykke( og kanskje tildels også denne når jeg tenker meg om nå) Gode bøker hvor slutten blir litt sånn tja…..tafatt? Eller Aubert sin bok ble jeg ikke veldig begeistret for, fort glemt, da er både denne og Lykke sin mye bedre( selv om lykke sin ble litt mye av det samme )

            Liker

            1. Jeg tok med bilde av de siste tre sidene i går før jeg leverte inn boka, så jeg kan sende deg dem på messenger hvis du vil, litt senere i kveld. (nå er det jeg som vasker her; Helgevask til jul)

              Liker

              1. JA, så kjekt! Det vil jeg gjerne. Jeg er nesten ferdig med julevasken, har badet igjen men det tar jeg i morgen. Så gjenstår det bittelitt handling av mat på mandag men det meste er i boks. Jeg må lage ny ladning med marsipan for det holdt ikke med 2 omganger her, men det blir i romjulen.

                Kos deg med vaskingen! 🙂

                Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..