Bøker lest i 2019, Bokanmeldelse, Norsk 2019

Rasismens poetikk av Guro Sibeko

EN AV ÅRETS VIKTIGSTE BØKER!

 

Siden jeg følger Sibeko på facebook vet jeg at hun er veldig god til å skrive og kan uttrykke seg på en utmerket måte, likevel satt jeg noe overrasket tilbake etter endt lesing. Ikke fordi hun skriver så godt for det visste jeg jo fra før, men over hvor mye jeg egentlig ble tatt på sengen. Jeg har med andre ord syndet uten at jeg har villet det eller egentlig vært klar over det og akkurat det skal jeg prøve å bli flinkere på i fremtiden.
Jeg kan på ingen måte uttrykke meg som Sibeko men skal med mine egne ord i det minste prøve å fortelle hvorfor denne boken er så viktig å få med seg.

rasismens poetikkRasismens poetikk er en samling tekst bestående av knallsterke dikt, som nærmest slår deg i bakken fordi de er så slagkraftig, etterfulgt av en sakprosatekst hvor forfatteren deler noen av sine egne opplevelser og erfaringer som melaninrik i et samfunn hvor det fremdeles er hvite som dominerer. At Sibeko er slampoet kommer tydelig frem i diktene.

Jeg hadde ikke lest mange avsnitt før jeg fikk det aller første slaget i magen og det å komme gjennom boken føltes nesten som å delta i en boksekamp hvor jeg måtte tåle å få meg en på trynet fordi jeg ikke er feilfri. Og èn av tingene jeg lærte av denne boken er at det er lett å trå feil og ting man sier og gjør kan bli tatt opp på en annen måte av mottaker enn det kanskje var ment som fra din side.

Dere som kjenner meg vet at jeg liker å notere en del når jeg skriver for lettere å huske ting jeg gjerne vil ta opp i en eventuell omtale i etterkant men denne gangen måtte jeg bare gi meg på det for om jeg ville ta med alt som jeg beit meg spesielt merke i så ville dette blitt et fryktelig langt innlegg. Ord som gikk igjen i notatene mine var sterkt,Wtf?  og jeg forstår godt at Sibeko er sint. Det hadde jeg også blitt om jeg hadde vært utsatt for det både hun og andre melaninrike mennesker blir utsatt for, bare fordi de har mer melanin i huden enn det for eksempel jeg har.

Nå er ikke dette et eksempel fra boken men velger å ta det med likevel.
For et par år siden kunne en venninne av meg fortelle at en eldre mann hadde skjelt ut en ung kvinne på bybanen bare fordi hun hadde på seg hijab og jeg husker ikke akkurat hva som hadde blitt sagt men han hadde tilegenet henne egenskaper utifra hijaben hun hadde på seg og helt uten at han kjente henne og egentlig kunne vite noe som helst om hvilken egenskaper hun måtte ha.  Hva er det som skjer med folk? Hva rører seg inne i hodene deres når de tror at dette er noe de kan tillate seg å gjøre?
Dette er et klassisk eksempel på systematisert rasisme som Sibeko ofte er innom i denne boken.

I tillegg til å snakke om egne erfaringer gir hun oss eksempler på ting som har skjedd med andre og det er til å få gåsehud av.

Sibeko snakker også om det å være priviligert og jeg har lyst til å dele et sitat med dere.

Men å være priviligert, betyr ikke å være rik, eller å leve et lett liv. Det betyr ikke engang å være arbeidsfør,frisk,eller lykkelig.
Et privilegium kan forklares som fravær av en spesifikk type vanskeligheter. Du er priviligert hvis du aldri får vanskeligheter på grunn av funksjonsnivået ditt. Du er privilgert hvis du aldri får vanskeligheter på grunn av kjønnet ditt. Du er priviligert hvis du aldri får vanskeligheter på grunn av hudfargen din.
En annen måte å snakke om privilegier på,er som muligheter. Jo bedre muligheter du har til å for eksempel få jobb, ha et sosialt liv, gå trygt på gata, ha plass nok hjemme, få tak i ting du ønsker deg, bli møtt med vennlighet og respekt, bli lytta til, få bestemme, jo mer priviligert er du.
Den som er priviligert, har makt og mulighet til å hjelpe seg sjølv og andre.

Enn om en bare kunne hatt litt mer vennlighet og respekt, og ikke minst toleranse ovenfor andre mennesker så tror jeg at man kunne ha kommet langt på vei til å behandle alle mennesker med den respekten som de fortjener.
Men om man ser i diverse kommentarfelt eller på hvordan noen politikere snakker om andre mennesker så kan det dessverre virke som det har blitt mer og mer stuerent å behandle mennesker stygt, særlig om de har noe mer melanin.

Jeg kan ikke snakke om denne boken uten å gi dere et sitat fra et av diktene, eller i det minste deler av det, diktene er minst like sterke og slagkraftige som det resten av teksten er.

Fuck svarte blåmerker rundt svarte håndledd
fuck å bli møtt med at man mangler kred
når man forteller sin egen livshistorie
fuck kommentarfeltet og hater som gror i det
fuck å møte smørekniv med kuler og skjold
fuck å møte fredelige protester med vold
fuck midlertidig opphold
fuck tilfeldig kontroll
fuck alle som ikke husker at ABB først var et nett-troll
fuck å skille mødre fra norske barn
fuck å behandle flyktningkrisa
som verden leker»har`n»
fuck å la folk drukne
fuck å la folk dø
…(….)…

 

Som nevnt så skriver Sibeko forykende godt og man kan ikke unngå å bli engasjert, både på grunn av det gode språket men selvsagt mest på grunn av det hun formidler. Jeg fikk meg et par nesestyverter og det hadde jeg absolutt godt av. Sibeko er sint og det med god grunn men det er også en frustrasjon, en sårhet, en oppgitthet samt en vilje til forsoning å spore i teksten. En utrolig sterk, medrivende og lærerik tekst.
Jeg hadde på en måte trodd eller i det minste ønsket at man hadde litt mer toleranse og respekt for andre mennesker, mye melanin eller ikke. Men der tok jeg feil for det er et langt stykke vei igjen ennå. Men det jeg har lært er at vi alle sammen kan gjøre litt, for eksempel å tenke oss litt om før man uttaler seg. Jeg skal definitivt lese mer av Sibeko og har en av romanene hennes liggende. Men også denne tåler å bli tatt frem igjen ved en senere anledning, som en påminnelse.
Leste på Sibekos facebookside for noen dager siden at boken er kjøpt av kulturturrådet,noe som betyr at den blir å finne på biblioteket om ikke så lenge. Det er bra for dette en en utrolig viktig bok som absolutt ALLE burde lese. Som jeg skrev på insta når jeg holdt på med boken, den burde vært pensum for alle, ikke bare de som går på skolen.
Jeg kan bare håpe at jeg med mitt forsøk på å skrive en omtale har ytt boken et snev av rettferdighet, men det aller viktigste jeg kan be deg om,du som leser dette er: Les boken! Les og lær!

 

AMANDLA!

 

Det er viktigere å beskytte folk mot rasisme enn å beskytte folk mot å bli beskyldt for å være rasist.

 

BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!


Forlag:Ordatoriet( Eget forlag)
Tittel:Rasismens poetikk
Forfatter: Guro Sibeko
Format:Heftet
Sideantall:135
Utgitt:2019
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

Guro sibeko
Foto: Lånt fra Wikipedia

Guro Sibeko er født i 1975 og er en norsk forfatter, foredragsholder,lektor, samfunnsdebattant og SLAMpoet. Hun debuterte som forfatter i 2009 med romanen Vingespenn og har siden skrevet flere romaner, barnebøker og sakprosa. Rasismens poetikk er forfatterens åttende utgivelse.

 

 

HILSEN BEATHE

8 tanker om “Rasismens poetikk av Guro Sibeko”

  1. For en herlig engasjert omtale! Leser selv Toni Morrisons De andre nå, og kjenner på det samme sinnet, over at verden ikke er ferdig med denne rasismen. Ha en flott adventssøndag Beathe!

    Liker

    1. Takk, nei, det finnes ikke rettferdighet og jeg trodde jeg var sint når jeg har lest bøker om slavetiden som du vet engasjerer meg veldig – Jeg var om mulig enda mer sint nå.
      «De andre» har jeg lastet ned på Kindle men den blir ikke lest før etter nyttår.
      En fin adventssøndag til deg også.

      Liker

  2. Denne høres fin ut, takk for tips. Rasisme er viktig å snakke om, jeg har kjent dette på kroppen alt for nært, med mine tre adoptivbarn.
    Jeg er nå helt i slutten av boka «Ut av skyggen» av Shazia Majid om hvordan det var å komme som Pakistansk innvandrer til Norge på 70 tallet og hvordan det er å være andre generasjonen (kokoksnøtter). Dette virkelig en flott sakprosa bok bok! Omtale kommer etterhvert, men jeg får se å få bakt noen kaker snart når julen nærmer seg med.
    Ha en fortsatt fin søndag!

    Liker

    1. Ja,det må snakkes om og derfor er bøker som denne og den du nevner så utrolig viktige. Mange har mye å lære. Det ene kapittelet het faktisk kokosnøtt.
      Skal notere meg «Ut av skyggen» for lesing til neste år.
      Av baking har jeg kun krumkaker igjen å lage. Kos deg med baking og denne siste uken før jul, Ingun 🙂

      Liker

  3. Absolutt aktuelt, lenger har vi ikke kommet her i blendalandet..
    God omtale Beathe.:)
    Har lest en roman av Sibeko som jeg likte veldig godt, btw. Vet at hun også er slampoet.

    Liker

    1. Nope! Men jeg føler vi er litt på feil kurs også og det har nok med den politiske temperaturen vi har nå så jeg håper det endrer seg.
      Leste faktisk en omtale du hadde skrevet om en av romanene hennes, og jeg håper det er den jeg har.
      Ha en fin søndag, Anita 🙂

      Liker

      1. Det kan virke sånn med polariseringen i sosiale medier og rundt omkring, men er usikker på om det virkelig er værre, eller om det bare er det at det tyter mer frem pga mer innvandring..

        Ja, den romanen var fin, husker jeg. Var vel utgitt på Juritzen i sin tid, den..
        Takk, og god søndag til deg også.:)

        Liker

        1. Nja, jeg syntes noen politikere uttaler seg på en noe annerledes måte enn det ble gjort før og kommentarfelt blir jo bare verre og verre i mange tilfeller. Mulig det var like ille før og at det bare er mer synlig nå på en måte.

          Nå er det adventsstund med varm sjokolade og krem samt litt julekaker og film med guttaboys her før det blir litt lesing før natta! 🙂

          Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..