De siste kjærtegn av Kjersti Anfinnsen

LUNT PORTRETT AV EN ELDRE KVINNE

Forfatter Kjersti Anfinnsen som til daglig jobber som tannlege debuterte som forfatter i 2012 med romanen Det var grønt, den har jeg ikke hatt gleden av å lese ennå men det skal jeg så absolutt få gjort etter å ha lest denne lille perlen av en bok som er lest på to små timer.

De siste kjærtegn er fortellingen om den eldre kvinnen Birgitte Solheim som sitter alene i leiligheten sin i Paris og minnes tilbake på livet som har vært. Hun er såpass gammel at de fleste vennene hennes har gått bort, og den eneste familien hun har igjen bor langt borte.
Birgitte er en ensom gammel dame.

Mesteparten av handlingen er Birgittes minner hvor hun ser tilbake på valg hun har tatt her i livet. Hun utdannet seg til hjertekirurg i en tid hvor kvinner ikke skulle være det og hun måtte dermed jobbe dobbelt så hardt for å bli lagt merke til enn det hennes mannlige kolleger måtte. I motsetning til sin yngre søster valgte hun vekk barn og familieliv til fordel for en flott og ikke minst krevende karriere. Uoverenstemmelser angående moren som døde for mange år siden har gjort at søstrene ikke har sett hverandre på mange år, de snakkes kun på skype og da er det ingen av dem som egentlig er særlig interessert i å dele noe fra livet sitt med den andre.
Flere av minnene går helt tilbake til barndommen og det er tydelig at søstrene har ulikt syn på hvor god den barndommen egentlig var.

Det som overrasket meg aller mest med denne boken er hvor utrolig morsom den var, ikke sånn hysterisk «legge seg ned på gulvet i latter»- morsom men jeg satt og flirte meg gjennom mange av sekvensene i boken så det finnes ingen tvil om at dette var fornøyelig lesing. Må si at jeg digger humoren og jeg digger Birgitte, og forfatteren har vært flink til å komme seg inn i hodet på den eldre kvinnen, jeg vil bli sånn når jeg blir gammel, ok, litt eldre enn det jeg er nå da.
Men det er et alvor her også for hun retter et siste blikk på verden og menneskene i den, og ser på bekymring på det dårlige klimaet som er på kloden vår nå.

På et eller annet tidspunkt i romanen virker det som Birgitte gir opp, hun resignerer  og slår seg til tåls med ting slik de har blitt. Som hun sier selv: Store deler av livet har jeg stresset for å rekke noe, løpt omkring, løpt og løpt,hel tiden med en slags idè om at det jeg har holdt på med, har vært veldig viktig, og så viser det seg at jeg er utbyttbar.

Selv om det er mye hun slår seg til tåls med så viser det seg at den eldre kvinnen ikke har mistet helt troen på kjærligheten, og selv om hun valgte bort familieliv har det ikke skortet på elskere og kjærester gjennom tidene, og hun bestemmer seg for at tiden er inne for å finne kjærligheten på nett.

Det er en tankevekkende liten perle av en roman dette, for det er et lite alvor som ligger og lurer i bakgrunnen og jeg likte så godt den lune humoren som lå der og som kunne lyde som dette, vi har sex en gang i måneden. Det er mest for intimitetens skyld. Ingen av oss har fått orgasme. Det er mer sannsynlig at en av oss får hjerteinfarkt eller hjerneblødning. Tiden føles plutselig knapp.

En dag er det vi som sitter slik og mimrer tilbake på et forhåpentligvis langt liv og gjør oss slike betraktninger. I hvert fall så håper jeg det, alternativet er mye verre.

Forfatteren skriver veldig godt og det flyter lett. Hun viser også en stor evne til å sette seg inn i tankegangen til aldrende mennesker og til å være en god del yngre enn meg er det dyktig gjort. Jeg er spent på hvordan debutboken hennes var når denne var så bra som dette, den må uten tvil leses.

ANBEFALES!

---

Forlag:Kolon
Tittel:De siste kjærtegn
Forfatter: Kjersti Anfinnsen
Format:Innbundet
Sideantall: 143
Utgitt: 2019
Kilde: Leseeks

Forfatter

Foto: Rolf M. Aagaard

Kjersti Anfinnsen er født i 1975 og er en norsk tannlege og forfatter. Hun debuterte i 2012 med romanen Det var grønt. De siste kjærtegn er forfatterens andre bok.

HILSEN BEATHE