Booker-longlist: My sister,the Serial killer av Oyinkan Braithwaite

SMÅMØRKT OG UNDERHOLDENDE

Det ble en meget god start på Bookerlesingen når valget falt på den eneste debutanten på langlisten for denne boken ble slukt på noen timer i går og jeg kan ikke fatte at jeg ikke har lest den for lenge siden. Boken har lagt i hyllen i et par måneder allerede og det måtte altså en bookerpris nominering til før jeg fikk sparket jeg trengte for å sette i gang. Det er lenge siden jeg har blitt så underholdt som det jeg ble her.

My sister, the Serial killer er en av to «krim-ish» bøker på listen og handler om to søstre fra Lagos i Nigeria og ordene  Ayoola summons me with these words – Korede. I killed him. I had hoped I would never hear those words again setter standarden for hva vi har i vente.

Søstrene Ayoola og Korede er så ulike som to søstre kan være og selv om de har noen felles trekk så er de som natt og dag.
Korede er eldst av dem og har fått innprentet fra hun var liten at hun må ta seg av lillesøsteren sin. Korede er ikke «all that» å se på om en skal sammenligne henne med Ayoola men hun er et godt menneske og er godt likt blant pasientene sine. Korede er sykepleier på et sykehus.

Ayoola på sin side jobber som klesdesigner i eget selskap. Hun er en person som alle snur seg etter når de ser henne og hun vet å utnytte dette og hun nyter oppmerksomheten. Hun er også en person som aldri har måtte stå til ansvar for handlingene sine og tar ikke nei for et svar.

Når boken begynner har Ayoola nettopp drept kjæresten Femi og ringer etter søsteren for at hun skal rydde opp etter henne og Korede er ekspert på hvordan hun skal fjerne alle spor etter ugjeringen – det er ikke første gang dette skjer for Ayoola har handlet i «selvforsvar» og drept flere av kjærestene sine før også.

Det første som slo meg var den mørke humoren som lå der nesten hele tiden og jeg må si at jeg bare digger den humoren. Som da Korede skulle kaste en av kjærestene til Ayoola ned i vannet hvor en av de andre lå. We take him to where we took the last one-over the bridge and into the water. At least he won`t be lonely.

Korede er småforelsket i legen Tade og  de har alltid en god tone seg i mellom, en dag kommer Ayoola på uventet besøk og nær sagt selvfølgelig sikler Tade etter henne som alle andre gjør. Noe som gjør Korede livredd for at han kan bli den neste i rekken.

Den mørke hemmeligheten disse bærer på ser ut til å tære mye mer på Korede enn på hun som faktisk har drept disse mennene og hun letter hjertet sitt ovenfor en pasient som ligger i koma for ikke å gå helt fra forstanden.

Romanen handler først og fremst om søskenrivalisering og om hvor langt man er villig til å gå for å opprettholde de gitte roller man alltid har hatt i familien.
Den får også godt frem den forskjellsbehandlingen foreldre kan gi barna sine.
Jeg irriterte meg grønn på Ayoola, både oppførselen og hennes manglende evne til empati og ble nesten skremt av den kalde opptreden hun hadde og tenkte at hun ikke kunne være med sine fulle fem. Det virker ikke som hun forstår omfanget av det hun gjør.
Men etter å ha fått rullet opp sekvenser fra barndommen deres fikk jeg noe mer sympati for henne. For det vi blir vitne til er rett og slett en konsekvens av det som skjedde med henne da. Men kanskje det aller mest skremmende var at ingen av søskene ble «sett» slik de burde bli sett og på ulik vis blir begge skadelidende.
Tok meg i å irritere meg på Korede også som slapp alt hun hadde i hendene med det samme Ayoola trengte henne og aldri tok hensyn til seg selv og sitt eget liv.

Dette er en mørk komedie, en lettlest bok med et muntlig språk og det blir fortalt gjennom Koredes øyne. Av og til bruker forfatteren nigerianske ord jeg ikke forstod men det var ikke nok til at jeg irriterte meg over det. Braithwaite har også vært flink å skape karakterene for jeg fikk umiddelbart god kontakt med både Korede og Ayoola samt noen av bikarakterene.
Siden vi får både Snapchat,instagram og Facebook som hyppige oppdateringssteder vil jeg tro at handlingen er lagt til i dag.

Braithwaite virker å være en god historieforteller og jeg likte godt hvordan plottet og handlingen var lagt opp selv om det kunne med fordel vært noe mer blod. Ikke det, nå var det først og fremst ikke selve «krimhistorien» forfatteren ønsket å formidle men det som skjer rundt en kriminell handling og ikke minst det som skjedde i fortiden.
Underveis i lesingen tenkte jeg at denne hadde gjort seg ypperlig på lerretet og derfor var det gledelig å høre at det planlegges en film av denne.
Boken inneholder også noen dikt og siden forfatteren selv holder på med poetry slam vil jeg tro at disse er hennes egne, hun er en alsidig dame som jeg håper vi hører mye fra i årene fremover. Kan ikke snakke om boken uten å nevne coveret med et eneste ord, er det ikke kult?

Elida har også lest boken og innlegget hennes finner du her.

 

BOKEN ANBEFALES!

---

Forlag:Atlantic books
Tittel: My sister, the serial killer
Forfatter:Oyinkan Braithwaite
Format:Innbundet
Sideantall:226
Utgitt:2019
Kilde:Kjøpt

Forfatter

Foto: Forfatterens hjemmeside

Oyinkan Braithwaite er født i 1988 i Lagos og er en engelsk-nigeriansk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2010 med novellesamlingen The Driver. My sister, the Serial killer er hennes første roman. I tillegg jobber hun i et forlag og holder på med poetry slam.

 

HILSEN BEATHE