Høst av Ali Smith

Jeg leste den engelske utgaven,Autumn, i fjor men fikk aldri skrevet om den da, og derfor har jeg skumlest den litt innimellom mens jeg leste den norske utgaven som kom ut i år. Boken er skrevet av en av mine favorittforfattere,Ali Smith, og er lest i forbindelse med at den var på kortlisten til fjorårets manbookerpris.

Høst eller Autumn som den heter på originalspråket er første bok i en serie hvor alle bøkene har fått tittelen etter en årstid, en såkalt seasons Quartet.

Romanen starter med at den gamle mannen Daniel Stuck drømmer at han blir skylt i land på en strand, kroppen hans er ung igjen  men han tenker selv at han må være død. Han ser etterhvert andre mennesker som ligger nakne og døde på den samme stranden- det er en tydelig referanse til flyktningekrisen vi opplever i våre dager.

Daniel Gluck er en meget gammel mann, minst 100 år gammel og han ligger på gamlehjemmet og svever mellom liv og død gjennom store deler av romanen. Han får besøk av den mye yngre Elisabeth Demand som jeg tenker er romanens hovedperson. De har hatt et nært vennskap helt siden hun var liten og flyttet inn i nabohuset sammen med moren sin. Tankene hans går ofte tilbake til både barndommen sin og sin søster som han ikke husker navnet på, men også til tiden da han ble kjent med den lille nabojenten Elisabeth.

Elisabeth blir vi veldig godt kjent med og vi får ta del i et par morsomme episoder, som da hun skulle prøve å fornye passet og det var slett ingen enkel affære skal sies. Her ble både hår, ansikt og ikke minst øyne funnet for lett( for ikke å si for smått 😀 )

 I Elisabeths sekvenser er det mange referanser til en kunstner som kanskje er litt glemt, Pauline Boty, som døde i 1966 bare 28 år gammel. Hun var grunnlegger av den britiske popkulturbevegelsen,og hennes malerier viser visst en glede i selvsikker femininitet og kvinnelig seksualitet. Maleriene hennes ble sist stilt ut i 2014.

Kunst og tildels bøker, har en stor plass i denne romanen, vi får også noen hint om hvordan Breixt har påvirket det engelske samfunnet og ikke minst synet på innvandrere. Dette er likevel ingen politisk roman, men en roman om et nært vennskap mellom Daniel og Elisabeth til tross for at det er nesten 70 år mellom dem. Romanen tar også for seg mor-og datter forhold og om hvordan forholdet Elisabeth får til moren som voksen kvinne kontra det forholdet de hadde når hun var liten.

Gamle Queen, sa moren til Elisabeth lavt.
Hvorfor ham? sa hun med mer normal stemme.
Fordi han er naboen vår, sa Elisabeth.
Det var en tirsdagskveld i april 1993. Elisabeth var åtte år gammel.
Men vi kjenner ham ikke, sa moren.
Det er meningen at vi skal snakke med en nabo om hva det vil si å være nabo, og så lage et portrett med ord av en nabo, sa Elisabeth. Det er meningen at du skal bli med, jeg skal tenke ut noen spørsmål og stille dem til en nabo som jeg skal skrive om, og du skal følge meg. Jeg sa jo det, Jeg sa det på fredag. Du sa det var greit. Vi har det i lekse.

S.45

Det ble ikke noe vanlig handlingsreferat fra meg denne gangen, til det hopper boken litt for mye frem og tilbake i tid, og ikke noe føles kronologisk på noen måte. Dette høres kanskje noe forvirrende ut men det er ikke det altså, den er enkel å følge hele tiden.

Jeg fikk skikkelig sansen for både Elisabeth og Daniel, og da særlig Elisabeth som vi kanskje ble aller mest kjent med. Og ikke minst så var det så fint å lese om det fine vennskapet deres. Det er også takket være ham at hun begynte å interessere seg for å lese bøker. En skulle jo tro at folk med så stor aldersforskjell ikke skulle ha så mye til felles, men her tenker jeg at forfatteren vil illustrere hva som kan skje bare man legger litt godvilje til, aka både i forhold til immigranter og eventuelle politiske forskjeller det måtte være ute blant folk.

Moren virker noe tafatt og ikke minst så fremstår hun meget dømmende, særlig da Elisabeth var yngre. Nå bruker hun det meste av dagene til å se på gamle tv-show.

Jeg liker bøker som  gjør meg oppmerksom på enten andre bøker eller personer som jeg blir nysgjerrig på. Denne kunstneren har jeg ennå ikke funnet noen av maleriene til så jeg må sikkert google litt mer senere.

Mitt forrige møte med Smith ble ikke all that, men nå er hun tilbake igjen der jeg liker henne.  Denne er både interessant, morsom og litt vond til tider. Jeg forstår godt at denne havnet på kortlisten til fjorårets manbookerpris. Må si at jeg liker Smith veldig godt og ser frem til neste bok i serien, den har jeg faktisk liggende og det blir ikke lenge før jeg plukker den opp. Hver gang jeg leser en bok av Smith vil jeg alltid plukke opp en ny umiddelbart. Anbefales!

 

It was the worst of times, it was the worst of times.

 

 

 

Den jeg har lest og Labbens bokblogg har også skrevet om den engelske utgaven av boken.

 

 

---

Forlag:Oktober
Original tittel:Autumn
Norsk tittel:Høst
Forfatter:Ali Smith
Oversetter:Merete Alfsen, MNO
Sideantall:263 (engelsk utgave) og 238 ( norsk utgave)
Utgitt:2016
Min norske utgave:2018
Kilde: Kjøpt / Leseeks

 

Forfatter

 

Foto: Sarah Wood

Ali Smith er født i 1962 og er en skotsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med novellesamlingen Free Love an other stories , og hun har etter det gitt ut syv romaner og tre novellesamlinger. Hun har flere ganger vært nominert til Bookerprisen, og ble tildelt Whitebread-prisen i 2005 for romanen The Accidental. Hun har vunnet flere litteraturpriser for sitt arbeide.