bøker lest i 2014, Bokanmeldelse

LUKE 5: Bokanmeldelse: Jeg har ventet på deg av Mirjam Kristensen

«Mikkel liker å høre at det finnes ønskelister, for han tror ikke at mamma og pappa har tid å ringe julenissen før jul. De har så mye å gjøre i lekebutikken.» ( Fra: En lillebror til jul)
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlag: Oktober
Tittel: Jeg har ventet på deg
Forfatter: Mirjam Kristensen
Format: Ebok
Sideantall: 205
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: eBokBib
Forfatter
Mirjam Kristensen er født i 1978 og er en norsk forfatter. Hun debuterte i 2000 med romanen Dagene er gjennomsiktige og som hun fikk Tarjei Vesaas debutantpris for. Boken De som er ute i regnværet kom ut i 2001 og for denne mottok hun Sørlandets litteraturpris for. Senere kom En ettermiddag om høsten og Et rikt liv hvor sistnevnte ble nominert til P2-lytternes romanpris og Sørlandets litteraturpris. Ellers har forfatteren mottatt både Bjørnsonsstipend og Amalie Skram-prisen for sine bøker.

RØRENDE OM FORSPILT LIV

Jeg har ventet på deg er historien om de fire søstrene Paula, Mathilde, Edit og Milly Olsen som bor på en liten øy utenfor sørlandskysten sammen med foreldrene sine, året er 1942 og handlingen har 2.verdenskrig som bakteppe.
I nabohuset bor familien Didrikson som driver et sommerpensjonat for å spe på familiens inntekt. En sommer kommer familien Østensen,og de har med seg en fostersønn, David, som er jødisk flyktning.

En dag møttes David og Paula, og heretter møttes de hver eneste natt i den gamle engelske hagen hvor de satt tett sammen på en benk. De var veldig forelsket men holdt inntil videre forholdet skjult for resten av øya. Men en dag skjer det noe fatalt, Paulas yngste søster Milly drukner under en sommerutflukt og det skal endre livene deres for alltid. Etter kort tid ble Paula forvist fra øya av sin egen mor som gav henne skylden for det som hadde skjedd. Det ble bestemt at hun skulle bo hos en onkel i Oslo. Like etter startet forfølgelsen av de norsk jødene og ikke lenge etter forsvant også David.

Det hadde vært en av de vanlige , lyse sommerkveldene hvor alle hadde vært slitne etter en lang dag med sol og vind og fiske og melking, og Borgny hadde vandret av gårde på knausene til det mørknet. Da hun stod utenfor gjerdet til den engelske hagen, der en engelsk sjømann hadde kurtisert ei lokal jente, hørte hun stemmer. Hun ble stående helt stille, det var mørkt, hun kunne ikke se hvem det var, men hun forsto at det måtte være Davids stemme hun hørte- Hvem var den andre? Det var ei jente, det var hun sikker på. Hun snek seg langs steingjerdet, de satt på benken, så hun. Borgny gjorde noe som ikke var likt henne. Hun huket seg ned ved rosebuskene og så i måneskinnet Paulas glitrende øyne og det lange, tjukke, brune håret som var foldet ut og lå over skuldrende, og der bøyde Paulas ansikt seg mot Davids, og de kysset og klamret seg til hverandre og Borgny måtte holde seg for munnen, presse hendene mot munnen for ikke å rope høyt, leppene presset mot tenner.

Mange år senere arver Anna Vårø huset etter grandtante Paula Therese Olsen, og ikke bare ligner hun veldig på sin gamle tante, hun er den eneste i familien som viser noen interesse for Paula i det hele tatt og hun har lyst til å finne ut av hvorfor Paula valgte å leve livet sitt slik som hun gjorde. Hun begynner å lese i dagbøkene hennes og tar kontakt med de som levde og kjente Paula når hun var ung. Hun får blant annet kontakt med Borgny Didrikson, den eneste gjenlevende ute på øya, som var eldste datter av de som drev sommerpensjonatet.

Han så opp i det hun kom forbi, han smilte til henne, så smilet hennes i forbifarten, sjenert, og før han visste hva han selv gjorde, hadde han ropt etter henne, han så henne stanse og snu seg, bli stående og se på ham. Han fikk ikke sagt noe, gjorde bare en hilsen med hånda. Hun smilte. Så snudde hun seg, kikket seg over skulderen en gang, og vinket kort til ham før hun forsvant inn den grønne døra i det hvite huset. For første gang kjente han sorgen over å se henne gå.

Når boken starter møter vi Paula som er 80 år, og jobber fremdeles som arkitekt i firmaet hun var med og bygget opp, hun bor i stort hus hun har tegnet og bygget selv.
Selv om det er Paula og Davids triste kjærlighetshistorie som på en måte står i sentrum i denne romanen så inneholder den så mye mer enn det. Den tar for seg hvordan enkelte mennesker satte sitt eget liv og helse på spill i sin kamp for å hjelpe andre, og i denne familien jobbet det folk på begge sider av krigen, for noen var for det Hitler stod for mens andre var i mot. Den handler også om hvilke konsekvenser andres valg kan ha på andre mennesker,å holde noe skjult som de vet kunne endret en annens liv om det bare hadde kommet frem i dagen slik det skulle og burde. Om en mor som utstøter sitt eget barn og ikke vil ha noe mer med det å gjøre. Her er det mye ikke bare fortielse men også et stort savn for å stjele et par ord av Bok-karete.

Likte godt når Anna begynte å dykke ned i dagbøkene for å finne ut mer om hvem Paula egentlig var, og slik fikk vi lesere også vite hvordan både Paula og Davids liv utviklet seg. Vi ble også litt kjent med søstrene til Paula, Mathilde som var mormoren til Anna, og Edit som etter hvert flyttet til Sverige. Ikke minst fikk vi bakgrunnen for hvorfor de valgte å følge morens formaning om ikke å ha kontakt med søsteren sin.  Vi ble også litt kjent med Borgny som godt voksen dame.

Denne boken var både vakker og trist på en gang,vakker fordi den var så nydelig skrevet, forfatteren har et nydelig språk. Trist selvfølgelig fordi det er så mange triste skjebner ute å går. Jeg likte slutten veldig godt selv om jeg ser at kanskje noen syntes den var litt sukkersøt, men jeg liker happy ending, kan rett og slett ikke hjelpe for det, håpløs romantisk som jeg er. Det eneste jeg har å utsette, eller ikke direkte utsette heller men jeg kunne tenke meg og blitt enda litt bedre kjent med Anna siden det er hun som geleider oss gjennom boken, ikke at det ødela noe for leseopplevelsen for jeg ble helt oppslukt av denne historien, men likevel så kunne jeg tenkt meg og visst mer om hvordan hennes barndom  hadde vært.
Dette var mitt aller første møte med forfatteren men jeg leser gjerne flere bøker ført i pennen av henne for dette var veldig bra. Dette er en bok jeg anbefaler deg å lese, eller du MÅ ( eller bør)

7 tanker om “LUKE 5: Bokanmeldelse: Jeg har ventet på deg av Mirjam Kristensen”

  1. Besøker luken idag i stede! 🙂 Boken var ukjent for meg, har ikke hørt om den noen sted. Høres jo veldig ut som en bok i min gate:) Noterer noterer 🙂 Må si meg enig med Rufsetufsa, den sangen er jeg litt lei 🙂 Takk for bok tipset!

    Liker

  2. Beklager så mye men jeg kom til å slette din og Marianne sin kommentar ved en feiltagelse så det var slett ikke meningen å slette den, men jeg trykket noe feil en kveld jeg satt på nettbrettet.

    Liker

Kommentarer er stengt.