Bokanmeldelse: Dagen om natta av Berit Vatne Vik

Forlag: Samlaget
Tittel: Dagen om natta
Forfatter: Berit vatne Vik
Format: Innbundet
Sideantall: 118
Utgitt: 2003
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Lånt på biblioteket

Forfatter

Berit Vatne Vik  er født i 1933 i Sunnhordland og er en norsk forfatter. Hun er utdannet lærer men har jobbet lite som det. Hun debuterte i 1999 med boken Leirfuglen som er første bok i en serie historiske romaner.

I en av bøkene jeg leste i forbindelse med lese- prosjektet om lepra ble denne boken nevnt. En ungdomsbok skrevet på nynorsk om en jente som ble spedalsk for 150 år siden, den måtte jeg jo bare lese. Siden den er utgitt i 2003 var den ikke å oppdrive i noen nettbutikk, ei heller fant jeg den i noen bruktbutikker på nett heller,løsningen ble å trosse «fobien» min mot å låne bøker på biblioteket.

Dagen om natta er fortellingen om Ingebjørg Nilsdotter Vatne, hovedpersonen har med andre ord samme etternavn som forfatteren og det fikk meg til å undre på om hun har hatt spedalske i slekten sin, jeg fant ingen informasjon om dette i selve boken, men ved et google-søk fant jeg ut at hovedpersonen har levd og boken er bygget på en sann historie, så da kan det godt være at det handler om en slektning av forfatteren.
 Uansett, Ingebjørg er ca 12 år når vi møter henne for første gang, hun bor i en bygd utenfor Bergen sammen med foreldrene og to eldre søstre,Inga og Kari.

 Frem til hun er 16 år er hun en helt normal flott jente, har fått seg kjæreste i barndomsvennen Jakob og de  har planer om å gifte seg. Det er helt til han ved en tilfeldighet oppdager en knute hun har på skulderbladet.

Jakob  snur henne. Løfter håret hennar vekk frå ryggen, og dreg pusten i eit langt hikst. Så slepper han henne, ramlar over ende i mosen og jamtar seg.
-Jakob, kva er det? Ho bøyer seg over han og vil stryka han over håret.
-Nei! Han skrik.-Ikkje ta i meg! Ikkje ta i meg,Ingebjørg! Så græt han så den lange kroppen hans rister.
Ho blir ståande og sjå på han. Kroppen hennes kjennes brått så nomen. Ho prøver å nå skulderblada sine, men kjenner ingen ting.
Ingebjørg plukkar saman kleda og tek dei på seg. Ho ser at Jakob skjelv. Kjenner det gjennom mosen.
Himmelen er raud over dei. Dommedagsraud. Sola held på å gå ned attom kvalvågsåta.
Seint løfter han andletet mot henne. Augo er svarte og andletet kvitt av fortviling.
-Ingebjørg, veit du at du er spedalsk?

Fra nå av måtte Ingebjørg unngå fysisk kontakt med andre mennesker i fare for å smitte dem og gjøre de syke. Det var jo det de trodde den gang, i dag har vi annen kunnskap om dette. Hun ble boende hjemme og fikk tildelt et kammers oppe på loftet, og for å føle at hun levde ble det til at hun begynte å gå ute om natten når alle andre lå hjemme og sov. Da gikk hun rundt i bygden, satt på kirketrappen og besøkte gravene til slekten sin og oppsøkte steder som hun og Jakob hadde vært. De gangene hun prøvde seg ut blant folk på dagtid  jagde de henne vekk. Den eneste hun kunne snakke med var en eldre mann som bodde rett ved siden av de.

Savnet etter Jakob ble tungt for henne å bære i tillegg til belastningen det var å bli utstøtt fra resten av samfunnet.  Ingebjørg som før var en meget vakker jente ble forandret til et monster som ingen ville ha noe mer å gjøre lenger.
Ved en anledning fikk de besøk  av en fra Sunnhetskommisjonen som ville ta henne med til St. Jørgen hospital i Bergen for alle som var spedalsk skulle bo på institusjoner for å unngå å smitte resten av befolkningen samt å utrydde sykdommen. Faren og svogeren rodde henne inn til Bergen man kan trygt si at hun ikke ble værende lenge der.

Dette var en fin og ikke minst rørende fortelling og jeg syntes den ble enda bedre nå som jeg vet at det er en sann fortelling.Boken går ikke i dybden i det som har med sykdommen lepra å gjøre men forfatteren har vært veldig flink til å få frem tanker og følelser hos Ingebjørg og ikke minst beskrivelsen av følelsene mellom henne og Jakob, de siste sidene av boken gråt jeg meg gjennom for det var utrolig trist og meget rørende fortalt.
Tenker at det må ha vært en forferdelig skjebne for de som ble rammet av denne grusomme sykdommen for ikke bare mistet de seg selv, veldig ofte mistet de familie og venner også.
Dette var en nydelig skrevet bok som jeg anbefaler på det varmeste.

2 kommentarer om “Bokanmeldelse: Dagen om natta av Berit Vatne Vik

  1. Heisann, og velkommen som leser av bloggen min! Det er vel kanskje ikke en «fobi» i den forstand det er vel mer at jeg liker best å bla i bøker som ikke andre har lest i før meg.Derfor liker jeg å eie bøkene jeg leser, men av og til lar det seg ikke gjøre å skaffe ulest utgave av en eldre bok f. eks og dermed har jeg måtte ty til biblioteket samt fått tak i brukte bøker på Finn.no.

    Liker

Kommentarer er stengt.